Litt forsinket dette, men det er en grunn til det.
Sist helg tok jeg og Thomas noen timer i båten på Glomma for å fiske litt gjedde. Forutsetningene var så og si håpløse, med høy vannføring, kakao-sikt og 8m/s i vindkastene - men den som intent våger....
Vi prøvde oss først på et stort grunnområde (normalt 1m - nå 1,5m) - null action. Vi ønsket å komme oss i le for vinden og kjørte inn i en avstikker av elva (for kjentfolk - Nipa). Utrolig deilig å komme seg unna vinden altså. Vi holdt der en god stund og prøvde diverse taktikker, fiskemetoder og baits. Null fisk. Altså, null følgere og null hugg. Ikke spesielt motiverende lizzom.
Vi skjønte jo etterhvert at dette var like håpløst som vi hadde trodd. Prøvde oss bittelitt på en annen plass før vi ga opp og kjørte hjemover.
Nå har det vært en veldig mild høst og start på vinteren, så jeg har latt båten ligge på elva - men vel vitende at dette kan snu når som helst. Og det har det gjort. Nå har kulda kommet og jeg kommer til å røske opp båten denne helga. Ikke noe vits å ta sjansen på is ved rampa (det er typ 40cm vann ganske langt ut der) og masse strul.
Med andre ord, båtfisket er over for i år.
Jeg kommer til å skrive en oppsummering av året om ikke så lenge (tradisjonen tro). Er vel ingen spoileralert at denne oppsummeringen kommer til å preges av at 2020 har vært et meget merkelig og annerledes år. Ikke nødvendigvis fiskemessig, men andre ting i livet som direkte har påvirket fisket mitt...
Over og ut. Prekæs!
