Formiddagstur med Thomas

Thomas og jeg en tur ut på formiddagen. Det var ikke spesielt varmt når vi dro ut (10-tiden), men det var meldt høye temperaturer utover dagen.

Vi startet på kjente plasser med spinnfiske, men det var ingen aktivitet. Så vi tøffa rundt og dorget en godt stund uten at det skjedde stort.

Men, etter vi svingen innom en plass som har levert bra med fisk tidligere, smalt det til i stanga mi. Jeg var sikker på at det var bunnen, da det var tverrstopp. Men, kjente ganske fort at det var fisk. Alltid vanskelig å vite størrelse når man dorget - alt kjennes jo ut som drømmefisken. Men, det viste seg at denne var faktisk en bra fisk. 

Problemer var, at vi litt tidligere oppdaget at vi hadde glemt å ta med essensielt utstyr - altså håv, målebrett og vekt. Er det mulig lizzom! Skylder på at ny båt har føkka med rutinene, så...

Men, fikk kroka av fisken i vannet og tatt en kjapt bilde før ho fikk lov å svømme tilbake.

Skal jeg tippe var vel dette en fisk på 6-7 kilo og rundt meteren lang... Tok på en Westin Rawbite.


Mer action ble det ikke før vi kjørte ned til en plass i nærheten av brygga hvor jeg har båten. Et sted som så og si alltid gir fisk, spesielt på dorg. Denne plassen leverte brått 3 fisk på rappen. Ingen veldig store, men den siste fikk en litt artig historie knyttet til seg:
Det er en liten grunne med masse gress på den strekken vi dorget. Det er som oftest der det hugger. Jeg tok sjansen og begynte å telle ned fra 3 når jeg så at betene våre nærmet seg denne spotten (det er rett ut fra en stolpe som står på land, så lett å identifisere)... og tror du ikke det smalt til i stanga mi på 3 da?? Thomas trodde ikke det var sant! Jeg holdt på å le meg i hjel, spesielt siden akkurat det samme skjedde sist jeg var der med Ali. Da var det Ali's bete som ble angrepet riktignok.

Fisken stakk rett til bunnen og klarte å sette seg fast i ett eller annet. Dette har skjedd før så det er en kjetting eller lignende nedi der. Heldigvis fikk jeg løs krok og fisk.

Mer ble det ikke før Thomas måtte i havn.


Velkommen hjem, "Miss Piggy II"

Jeg har lenge drømt om at kanskje en dag så vil jeg kunne kjøpe meg en litt bedre båt, bedre egnet som fiskebåt - og noe som flytter seg bedre OG går bedre i vannet. Typ Tracker, Alumcraft eller litt mer realistisk, en eller annen Linder-modell.

En dag forrige spør kona meg, i båten på vei til "vår" fantastiske øy/strand for å bade: "Hva syns du om å se etter en bedre båt?". Du kan jo kanskje tenke deg hva svaret mitt var!? Hun ba meg om å sjekke litt båter og priser etc. Jeg hadde jo allerede ganske bra koll på dette og begynte å snakke varmt om Linder Arkip 460. Hun fikk se noen bilder, men var ikke veldig imponert. Hun så mer for seg en slik båt som foreldrene hennes har i USA. Dette blåste jeg lett vekk, med argumentene hvor dyrt det ville blitt og at jeg ikke ville følt meg helt komfortabel med å ha en så dyr båt liggende på elva...

Men et par dager etterpå så dukket det opp en Linder Arkip 460 opp på Finn... bare 3 minutter unna hvor vi bor! Den så helt strøken ut (2018-modell), på en flott henger og med en Yamaha F70 på. Jeg tenkte umiddelbart at jeg måtte få kona med ned for å ta en kikk på denne. Jeg hadde ingen forventninger om at vi skulle handle denne, men ville egentlig at kona skulle få en "close look" på båten og kanskje innse at dette er den perfekte båten for vårt bruk (som i hovedsak består i at jeg fisker, men også at vi drar på turen hele familien for å bade etc.). Vi dura ned og fikk se den og fikk litt info. Kona viste seg å syns dette var veldig bra og ba meg om å søke om lån i banken! YES! Kunne dette faktisk gå veien?

Jeg korter ned historien litt og sier bare at det ble mye strul og fram og tilbake med banken. Det er ferietid selvfølgelig og samtidig så var det endel trøbbel med diverse tjenester hos Nordea, så dette drøyde og gikk. Underveis, siden det tok såpass tid å få dette i orden, gikk selger med på å holde av båten til oss, til slutten av uka. Sikkert fordi vi var "lokale" og var veldig interessert og ivrige. Til slutt, etter et par telefoner fikk vi lånet (og forsikring) i orden ila fredagen, penger ble overført til selger og selger sa "Da er båten din!"... Musikk i mine ører!! Vi kjørte av gårde og fikk hentet båten! Rett ut på elva med den selvfølgelig. Ikke si det til noen, men jeg brukte altså 10 minutter på å få start på motoren... Det er som kjent ganske lurt å "deaktivere" dødmannsknappen for å starte!! 😆 Til mitt forsvar var jeg pumpet med adrenalin og både tenning og dødmannsknapp satt på helt andre steder enn hva jeg var vandt med fra gamle båten. Men det gikk til slutt!

Så, nå er vi altså eiere av en fantastisk båt!

Linder Arkip 460
Yamaha F70
Garmin GPSMap 702/902 Touch
Respo-henger med el-vinsj



Og for å si det sånn, når man er vandt med max 20 knop til å røske opp til 35 knop, så blir man happy! Men egentlig er det enda deiligere med hvor fint den går i vannet. Som varm kniv gjennom smør. Helt fantastisk deilig!

Og ikke minst, hvor lett den er å håndtere opp og ned fra henger og hvor behagelig det er å kjøre med den hektet på bil. Må være halvparten av vekta fra den gamle båten.

Glede!!


**Grisvarning**!!

Som sagt har det vært ganske tregt fiske i det siste. Men så fikk jeg jo en pen en i går kveld. Tok en tur ut i kveld også, og det angrer jeg ikke nevneverdig på!

Kjørte endel dorg i dag også og på samme bete som i går (Westin Rawbite) smalt det på ei skikkelig purke! Madamen målte 114cm og veide 10080gr. Min andre 10+-gjedde noensinne altså! Helt rått!
Ho var skikkelig bred over ryggen og greit fet. Ho hadde også en litt stygg utvekst (svulst?) på ryggen.

Gjedda ble pent satt ut igjen og svømte pent tilbake til grisebingen.








Årets desidert største så langt

 Har vært tregt fiske i det siste. Det har faktisk vært så dårlig at jeg nesten har lurt på om det er et dårlig "gjeddeår" eller noe... Ekstremt lite aktivitet generelt. Få følgere, få kontakter, når de går etter bete så er det veldig forsiktig. At man ikke får eller ser så mange store individer er jo ikke unormalt, men man får jo ikke de små engang.

Men, idag løsna det litt.

Jeg dorget en liten stund på kjent plass. Ble lei og bestemte meg for å kjøre til en annen plass for å spinnfiske litt. Tok ut ene stanga fra stangholderen og tok et par sveivtak. Og da smalt det til. Kjentes tungt ut, men det gjør det jo som regel når man får fisk på dorg. Men fisken gikk opp i vannflata et godt stykke fra båten og da skjønte jeg at det var en litt bedre fisk.

Når den nærmet seg båten forsvant den ned i dypet med sinnsyk kraft! Noe av det råeste jeg har kjent. Dette gjorde den 5-6 ganger tror jeg og tok mye line.

Fikk den i håven til slutt og fikk målt, veid og tatt bilder.

Purka veide pene 8580gr og målte 109cm. Den tok på en Westin Rawbite Crystal Perch.

Hællemåne så arti' æ gett!