Viser innlegg med etiketten gjedde. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gjedde. Vis alle innlegg

Fiskeåret 2025

  Det er lenge siden jeg har blogga! Utrolig sløvt, jeg vet. Men til tross for at jeg åpenbart er sløv og lat, så forstår jeg om ikke annet at jeg er nødt for å levere noe til et utsultet publikum! Så, denne gangen - kjære trofaste lesermasse - kommer et stort blogginnlegg med en slags oppsummering av alt det store som har skjedd på fiske- (og tur-)fronten dette herlige året som heter 2025!

PS. Siden jeg skrev de første orda der, så har jeg postet en liten en angående den kommende sesonger 2026... så ikke SÅ lenge siden jeg har blogga allikevel da...


Generelle fiskehøydepunkter

På gjeddefronten fikk jeg ingen fisk over 10kg i år. Det ble et par rett under - nærmere bestemt to stykk på 9500gr tror jeg. Den kuleste der var vel ei gjedde jeg har fått 1,5 gang før. Første gangen veide hun over 10kg og den andre gangen fikk jeg ikke landet henne, siden hun slapp den 3kg store gjedda som hang på kroken min (tok denne gjedda på tvers og stakk av et par ganger før hun slapp når jeg prøvde å håve).






Ellers har jeg jo begynt med abborfiske i år også. Så jeg har fisket mye abbor - uten å ha funnet helt ut av det. Men, på Aspern i November smalt det på en fin abbor på 985gr - 45cm. Det var gøy!




Selv om jeg ikke har funnet helt ut av dette fisket ennå, så må jeg jo si jeg syns det er utrolig artig - det og! Så jeg kommer jo til å fortsette. Og i kontrast til gjedda, så er jo abboren utrolig god matfisk også. Så jeg tok opp noen som ble frityrstekt av konemor (amerikaner). Smakte sinnsykt digg!

Aremark - hengertrøbbel! Nære på!

Den første teltturen til meg og konemor var, som du vil se om du leser hele posten, en tur til Tripperød ved Aspern. Et sted jeg er godt kjent med og syns er latterlig fint.
Joda, vi kjørte av gårde med båten på slep.
Før jeg fortsetter, så nevner jeg at jeg har slitt litt med det ene hjulet på hengeren når den har stått ubrukt en stund. Det har låst seg og jeg har måttet jobbe ganske hardt for å få det til å rulle igjen...

Ok, gjennom Halden og opp bakkene mot Tistedalen så begynner jeg å høre lyder baki der... Jojo, høres mest ut som spennestroppene som slår mot hengeren eller båten... jaja, null stress.
Disse lydene blir egentlig mer og mer merkante etterhvert som vi kommer oss dypere inn i Aremark's skoger og til slutt - når lyden er så stygg og høy at jeg vet at noe er galt, jeg ser i speilet at begge hjula vingler som fulle flaggermus og i tillegg bilen bak meg driver å blinker med lysa og herjer... så stopper jeg. Vi er nå ikke mer enn ca 500 meter fra der vi tar av mot Tripperød...
Først stopper ei eldre dame fra hjemmehjelpen og tenker at hun kan hjelpe. "Jeg har vel noe verktøy bak i bilen..."... njæææ... vet ikke helt.
Så kom den en bil til forbi, i motsatt retning av oss. Jeg la merke til at han som kjørte titta veldig når han kjørte forbi og noen sekunder senere kom han tilbake. Han skjønte at det var noen som trengte hjelp 😂. "Nå hadde dere flaks", sier han. Så viser det seg at han har et eget verksted bare 200 meter fram i gata. Da var det bare å rulle pent og forsiktig ned dit da. Han mistenkte hjullager og jammen hadde han rett i det. De var så og si pulverisert rett og slett. Tidligere eier av båten brukte den på sjøen, så mistenker at han har hatt saltvann i jula.
Ok, verdens snilleste mann sier at han var på vei ned til Halden for å handle bildeler han, så da kan jo like godt kjøpe med seg et par nye hjullager også. Javisst, skal ikke stå i veien for han vi! Men han foreslo at vi kunne rulle sakte men sikkert ned til Tripperød siden det var så kort vei dit), sette ut båten og kjøre hengeren tilbake til verkstedet, så skulle han fikse dette for oss mens vi koste oss på Tripperød.
Makan altså! Man får jo litt troa på menneskeheten igjen når man møter sånne mennesker!

Litt ut på ettermiddagen samme dag ringer han og forteller at hengeren er klar. Helt nydelig.
Snill kæll altså!

Men, når vi tenkte over dette etterpå, så innså vi hvor flaks vi hadde. Ikke bare at vi traff på han med verkstedet og verdens snilleste sjel, men også at dette kunne gått skikkelig galt. I beste fall at båt/motor hadde gått til helvete... i verste fall... ikke sant 😳. 

Kona er med!

Så skjedde det - konemor ble med på telttur. Ikke en gang, ikke to, men TRE ganger! To ganger på Tripperød ved Aspern og en til Øymarksjøen på høsten. Dette likte hun (og jeg) godt, så det har blitt kjøpt inn godt liggeunderlag og sovepose (samt en haug med annet campingutstyr). Dette tror jeg det blir mer av også i 2026!



Nedre Glomma Gjeddefestival

Hehe, det er ikke så mye å si egentlig - i hvert fall ikke om fisket for vår del. Vi blanka...!! Det skal jo ikke gå an selvfølgelig, men vi klarte det allikevel vi. Når det er sagt, så er det uansett helt magisk å være med. Vi koste oss skikkelig som alltid.

En ekstra takk rettes til våre lavvo-naboer Tommy/Tony og Marius - som ikke bare var gode og hyggelige naboer på teltplassen, men jammen ble vi inkludert i "Pappa på tur"-videoen som ble produsert ila helga også! Litt usikker på hvorfor dog... men neppe pga kvalitetsinnhold i hvert fall. Sympati kanskje?

Sjekk ut "Pappa på tur"! Meget bra underholdning! https://www.youtube.com/@TommyWoldmoSand

Høstfisketur med Dag Ronny

Årets tur ble, etter litt om og men, lagt til Øymarksjøen i Marker/Aremark. En fullstendig ukjent sjø for både meg og Dag, men jeg hadde hørt mye bra om den. Og når man ser på dybdekart over sjøen så får man jo en halvkram en! Mange spennende områder der.




Vi endte opp med å ha camp ved båtslippen. Egentlig en helt kurrant plass for det formålet. En stor fordel er jo å ha bilen i nærheten så man slipper å drasse på alt utstyret.

Vi dra opp på fredag ettermiddag, fikk satt opp camp ganske kjapt og fikk til en bitteliten tur ut før mørket la seg. Null fisk der.
Men vi koste oss med bål, grilling og skitprat på kvelden vi. Det er alltid herlig å være på tur med Dag. Bra kæll!

For å "cut it short" så kan jeg avsløre at det ikke ble noe fiske å skryte av. Vi fikk endel små gjedder og noen få abbor, men de store uteble.




Fantastisk fin tur uansett!

Alenetur Øymarksjøen på høsten

Ok, det var meningen at jeg og konemor skulle tilbake til Øymarksjøen for å overnatte i telt. Men så dukket det opp ett eller annet med hesten til Mila, så konemor valgte å droppe turen. Men det stoppet jo ikke meg. Jeg skulle på tur!
Ut bar det alene da, med pergas og båt på slep.

Jeg fikk satt opp camp i hu og hast, da jeg ville få mest mulig fisketid før mørket falt. Dette var på en tid av året hvor det ble mørkt rundt kl 18:30 mener jeg å huske.

Nok en gang, det var ikke mye å skryte av fiskemessig. Skal være ærlig å si at jeg ikke husker noen fisk i det hele tatt, men jeg fikk nok noen. Men tydeligvis ikke mye å skryte av.

Tilbake til camp for båling og grilling da. Koslig å sitte foran bålet og tenke på alt og ingenting. Må innrømme at jeg etterhvert begynte å kjede meg bittelitt, så jeg slo på tråden til både mamma og konemor. Så begynte hodet å kødde. Jeg har vært plaget av migrene hele livet, men har jo lært i voksen alder at jeg er nødt for å ta Ibux når jeg kjenner det begynner. Det er ikke alltid det fungerer det heller, men som oftest gjør det det... Så, fram med Ibux... eller? Neida, Ibux-pakka viste seg å ligge på kontorpulten hjemme. Shit! Panikken kommer. Tanken på å legge seg i telt med fare for at jeg våkner med skikkelig migreneanfall er ikke helt grei. Så da var det dessverre bare en ting å gjøre da - få pakket sammen camp, dratt opp båten og få kjørt hjemover til Ibux'en.

Så, mens jeg pakker sammen teltet, hører jeg barnelatter ikke så langt unna. Merk at det er bekmørkt og jeg ser så og si ingenting. Dog vet jeg at det står to gamle og forlatte hytter like ved camp/båtrampe... 
Jeg ser at det er lys på ei hytte noen hundre meter unna, men akkurat i det øyeblikket der - da The Blair Witch Project allerede har brent seg fast på hjernehinna - klarer ikke jeg å tenke rasjonelt! 😂. Jeg får rett og slett gåsehud og får fart på pakkinga skal jeg si! Kæll på 50 år blir redd i mørket, hæ!? Latterlig, jeg vet!
Men, jeg kom meg avgårde uten å bli tatt av heksa (tro det eller ei).. OG å unngå å kjøre over den stakkars haren som febrilsk løp på kryss og tvers foran bilen en godt stykke der.
Kom meg hjem migrenen ble kroppstaklet med et par Ibux! Om historien ble trodd på av de hjemme? På ingen måte! Og jeg har en følelse av at du som leser dette (er det noen i det hele tatt??) ei heller tror på dette... Men samme det. Bryr meg ikke. Jeg vet sannheten! 😂

Isesjø

Thomas og jeg tok en liten tur på Isesjø sent på høsten. Thomas hadde vel strengt tatt ikke fisket en eneste gang før dette den sesongen. Skammelig!
Vi var vel vitene at det var meldt litt regn utover dagen, men det går vel fint? Litt regn takler man da.

Isesjø er så og si helt ukjent for oss, så dette ble litt prøving og feiling egentlig. Den ene plassen jeg visste om var okkupert når vi kom (skulle vise seg i ettertid at det var kjentfolk...), så vi prøvde å finne noen steder ved å se på plotteren. Jeg mener vi fikk et par gjedder, men det var bare småtteri...

Etterhvert viste det seg at værvarslet som så ofte før, tok feil... det skulle regne HARDT og MYE. Så mye regn var vi ikke helt kledd for, ei heller helt innstilt på å akseptere 😂. Så, vi putret pent og pyntlig inn til land igjen og kjørte hjem...

Ord til ettertanke...

Neida, skal ikke gidde engang!

En fin-fin sesong med mye kos og greit fiske kan jeg vel si. Håper neste blir minst like bra.

*Gris* Litt flaks - men ny PB okke som!

 Det er en uke siden jeg og Dag Ronny var på Aspern og fiska - og når jeg i løpet av uka så at elva var på vei ned og sikten har bedret seg betraktelig, plottet jeg inn at jeg skulle ut å fiske litt idag (søndag).

Siden det fortsatt var mye vann i elva, tenkte jeg at det var like greit å ture til Mingevannet (som jeg har blitt veldig glad i å fiske). På vei oppover syns jeg det var uvanlig mange båter (og i overtall fancy sportsfiskebåter) ute på, men tenkte at det er søndag, høst og bra vær så...

Men når jeg kom inn i Mingevannet, skjønte jeg brått at det måtte være en konkurranse på gang. Veldig mange båter og igjen, veldig mange av disse superbåtene.

De fleste av plassene jeg hadde tenkt å fiske på var opptatt og jeg begynte nesten å tenke at jeg bare skulle snu og kjøre hjemover igjen, men så fikk jeg se at en av favorittplassene mine ikke var opptatt og kjørte rett dit.

La meg til rette og begynte å denge en sølvgrå McPike 25cm (nye modellen) langs kantene. På tredje kastet, da betet var på vei opp mot båten og jeg var i ferd med å røste det ut av vannet, kom det ei krokodilleprosjektil bak betet med kjeften åpen og sluka betet! Hold på å drite på meg! Fikk satt kroken og da ble det moro!

Jeg skrev om mitt livs fight med ei gjedde fra sist helg, men dette var next level! Altså, den tok så mye line at jeg begynte å bli nervøs for å gå tom og utrasene (og de var det mange av) var helt hinsides! Har aldri sett den stanga så bøyd noen gang. Flere ganger jeg måtte sette meg på kne i båten og så og si hele stanga var i vannet! Helt ubeskrivelig moro!

Etter en god stund begynte madamen å bli sliten og kom opp til overflaten. Til min store forskrekkelse fikk jeg se at fisken ikke var kroka i kjeften i det hele tatt. På en eller annen måte hadde de løsna fra kjeften og på magisk vis hadde en krok satt seg i siden på fisken (rett bak gjellelokket). Neeeeei! Denne kommer jeg til å miste, tenkte jeg. Det er ikke sjanse at jeg klarer å lande denne. Utras igjen og jeg kjente bare magen vrengte seg. Men, jeg klarte faktisk å få den inn igjen og scoope den i håven. Helt utrolig! Og en helt fantastisk følelse!

Tok meg god tid med veiing, måling og bilder. Fisken målte pene 118cm og veide 12500gr. Ny PB altså! Forrige PB var 10700gr og 123cm.



Steike for en fantastisk fisk og opplevelse!

Fisken svømte jo selvfølgelig pent tilbake igjen (se video).



Jeg fikk bare to gjedder til på turen - begge på rundt 85cm (begge på Miuras Mouse).



Hadde kanskje vunnet konkurransen som pågikk, hadde jeg deltatt...? 😝 

En foreldet rapport fra årets Nedre Glomma Gjeddefestival

Jepp, veeeeeldig sent ute, men...

Årets høydepunkt skjedde siste helga i august, i nedre Glomma. Camp på Furuholmen som vanlig. Ali og jeg gjorde som alltid - dro opp på fredag ettermiddag og fikk etablert oss.

Nytt av året var at NGGF også skulle være NM i gjeddefiske. Gøy. Vi valgte å ikke melde oss inn i NJFF for å få være en del av denne delen av konkurransen.

Jeg kjenner at jeg ikke er heeelt motivert for å skrive en masse greier denne gangen, sikkert mye fordi det har gått såpass mye tid siden det skjedde... så jeg skal gjøre det kort og fokusere på høydepunktene.

Vi startet lørdagen med ei kjent grunne i Mingevannet. Ble vel litt overrasket over at ingen andre hadde tatt turen dit først, men det skulle vise seg at vi bør være litt glade for. I løpet av de par første timene hadde vi gjedder på henholdsvis 99cm og 97cm. Begge fiskene representerer de største vi som team har fått i konkurransesammenheng noen gang. Veldig bra! Ali hadde også to missede hugg på samme plassen - som godt kan ha vært fine fisker det også.

Men så skulle det vise seg da, at bortsett fra å fylle papiret i løpet av helga - ble det ingen flere fine fisker. 3 små gjedder til ble fasiten.

Men uansett så endte vi opp med vår beste plassering (i hvert fall i forhold til antall deltakere) - en fin 17.plass (tror jeg) - av 76 team (vel?).

Som vanlig en super helg med masse fisking, skitsnakk og kos på kvelden.

Tusen takk til arrangørene, vertene på Furuholmen og alle deltakere - og ikke minst en gigantisk gratulasjon til vinneren av alle kategorier - Didrik! Helt sinnsykt rått!

Gleder oss allerede til neste års NGGF!

Høstfisketur med Hansen og Norvang 2024

Like sikkert som at Team Riverpigs deltar på Nedre Glomma Gjeddefestival hvert år - er høstgjeddeturen med unge Hansen og unge Norvang. 2024 er selvsagt ikke noe unntak.

Helga uke 37 ble tidlig plotta og booka til årets tur. Det er ofte litt vanskelig å få til tilsynelatende optimal tid for denne turen. Det er ønskelig å ikke ha den for tidlig på høsten, men ei heller for sent. Samtidig skal det passe begge i forhold til familieliv etc. også. Men, denne gangen fikk vi til en ganske så bra tid tror jeg.

Denne turen har blitt en årlig tradisjon og vi har gjort det noen år nå. Fram til i fjor - var det utelukkende en dagstur. Ut grytidlig og fiske til mørket faller. I fjor dro vi til med en lørdag til søndag med overnatting i telt. Dette ga mersmak og i år bestemte vi oss for å starte fredag ettermiddag og fiske hele helgen (med overnattinger i telt selvfølgelig).

Bortsett fra en tur på Isesjø, har alle turene fram til i år foregått på Nedre Glomma (og endel Minge- og Vestvannet). Det var også planen i år, men i løpet av dagene opp mot den utvalgte helga - bestemte vårt elskede Glomma seg for å skyte i været. Sikkert pga mye regn oppover. På torsdag foreslo jeg for Dag Ronny å heller ta turen til Haldenvassdraget - hvor vannstand varierer minimalt. Jeg har også blitt veldig glad i å fiske i Aspern + at det er fryktelig fint der. Dette syns også Dag Ronny var en fin ide og vi bestemte oss.

Fredag etter jobb møttes vi først over en rullekebab på terrassen hos Norvang - før bilen ble pakket med et tonn med "greier", hengeren ble hekta på og båten ble kjørt til nærmeste båtrampe. En tur innom bensinstasjonen og butikken på veien og så rett til Tripperød ved Aspern i Aremark.

Vi vrengte båten på vannet med en gang og fylte båten med fiskeutstyr. Vi fikk vel en drøy halvtime på vannet med en håndfull kast (men ikke noe høgg), før det ble mørkt og vi tøffa inn og fikk etablert camp. Planen var å grille pølser den kvelden, men den nevnte kebabrullen la seg i magen som en sementladning - så den droppa vi glætt!

Et par øl og litt svensk snop ble fortært over litt skitsnakking før vi la kadaverne i soveposene...

Opp 0600 på lørdag og hva fikk vi se? En sjappe med alkohol og det var det... Neida, vi så vel egentlig ikke så veldig mye - annet enn tjukk, tjukk tåke. Jaja, det er jo ikke noe problem. Den letter jo etterhvert...

Altså, jeg er forholdsvis kjent på Aspern. Har vært der endel ganger og har grei kontroll. Dessuten har jeg jo kartplotter i båten... men GPS'en til plotteren har en tendens til å bruke lang tid på å få kontakt med satelitt og ikke noe unntak denne gangen naturligvis. Så, jeg brukte det indre kompasset mitt og styrte mot første planlagte fiskeplass. Kjørte selvfølgelig sakte, for det er jo litt småskummelt når man ikke ser mer enn et par meter foran båten.

Etter en liten stund glimtet jeg land foran oss. Åja, så jeg siktet ikke heeeelt riktig altså. Noe for langt nordover. Jaja, ikke noe stort problem. Da er det bare å kjøre litt sørover og så er det straka vegen til plassen... eller? Etter litt, og pga et god dose flaks - fikk jeg hjertet i halsen da det brått var et lite skjær 5 meter foran båten. What?? Det er da ingen skjær her!? Nå var det på tide og bruke flere hjelpemidler, siden plotteren ikke ga meg mye å gå etter, da det ikke var mappet noe særlig i området. Google Maps for the rescue! Jeg klør meg i hue og fatter ingenting. Hvor er vi??? Er det typ Blair Witch Project-magi som føkker med oss?? Etterhvert går det opp for meg hvor vi er. Er det mulig??

Har gjort et forsøk på å illustrere ruten jeg trodde vi kjørte - og hva det egentlig var... Rød strek hva jeg trodde, grønn er virkelig. Ca midt mellom de er hva jeg prøvde på:



Altså, det skal jo ikke gå an, men dæven steike som tåka kødder med huet altså!





Vi kom oss til første sted og fisket av der uten å få noe. På vei til neste sted fikk vi en liten pelagisk gjedde på dorga og et par mindre på spinnfiske på neste plass. Vi holdt på slik hele dagen. Spinnfiska mye og dorga mye. Det var aldri noe gjedderace, men vi fikk jevnt og trutt fisk. De fleste var fisk på rundt 3 kg, så ikke så mye å skryte av. Vi endte opp med 15 gjedder på lørdag...
Men en av disse gjeddene skilte seg ut...
Vi dro tilbake til første plassen litt ut på ettermiddagen - siden dette er en plass jeg vet det står stor fisk på. Denga på rundt kantene (det er ei grunne midt ute i sjøen) og så skjedde det noe gøy. Jeg lat McRubber'en synke til bunnen (var vel ca 10 meter der) og begynte å sveive. Kun et par sveivetak og så fikk jeg et "høgg". "Høgg" fordi det var ganske slække greier. Men, tyngden var der - så her var det håp om noe litt større. Når den var noen meter fra båten begynte den å rase ganske kraftig. Dæven så sterk den var! Fikk vel 5-6 skikkelige saftige utras hvor stanga stod greit bøyd, før jeg fikk den til overflata og inn i håven. Det der tror jeg brått var den heftigste fighten jeg har hatt noen gang.

Fisken var ikke så stor som man kunne håpe på, men veide inn til 6200gr og strakk seg over 101cm. Magen full av mat - det bula i alle retninger. Moro! Nå røper jeg jo litt mye for resten av turen, men denne gjedda skulle vise seg å bli den eneste med litt størrelse denne turen.



Kan vel nevne det også - til tross for bomullståke på morgenen, så ble været strålende resten av dagen. Dog med litt nordvestlig vind (ikke mye), så det var ikke grisevarmt, men i solsteken måtte man ta av seg litt klær. Deilig!

Vel i land på kvelden, godt fornøyd med dagen - var det å kline til med noe som til tider så ut som et  St.hansbål på bålplassen. Medbrakt ved ble brukt, men også masse gran og furugrener som lå pent samlet i skogen. Det ble greit kjølig i kveldingen så det var deilig å ha bål. Varmer godt. 



Vi hadde glemt å ta med grillrist, så en engangsgrill skulle sørge for steking av pølser og hamburger. Men så viste det seg da, at Kiwi-engangsgrillen var noe skikkelig drit. Den ble aldri skikkelig varm, så da måtte man improvisere... bålet hadde jo nå masse glødende "kull" så med noen (litt for korte) kjepper klarte vi å flytte over nok. Tror ingen av oss har noe særlig med hud igjen på fingrene riktignok..😂.

Så var det dette med å steke hamburger riktig da. Ikke alltid så lett å se i mørket, så den første burgeren min var vel mer en tartar enn en tradisjonell burger. Men, det skled ned det og... Og så kan det hende at nettopp dette var grunnen til at jeg ikke var helt i toppslag morgenen etter. Det startet med at jeg våknet midt på natta med dundrende skallebank. Dette er forsåvidt ikke helt unormalt for meg - har slitt med migrene hele livet. Jeg vandret rundt i området til Ibuxen begynte å virke og la meg igjen. Når jeg våknet satt hodepinen fortsatt i, men jeg stod opp for å få i meg litt mat og dundre på med mer Ibux. Så, når jeg hadde reist meg opp, så ble jeg så inni hampetåka bråkvalm og endte med å spy. Hmm, hang søndagsfisket i en tynn tråd?



Jeg spiste litt og fikk i meg mer Ibux, mens Dag Ronny tok med seg en plastpose og trava ut i skogen for å finne sopp. I mellomtiden vandret jeg rundt i påvente av Ibux-effekten. Den kom og omtrent samtidig dukket Dag Ronny opp med en bærepose full av kantareller. Good to go! Ut på vannet igjen!

Vi trodde egentlig at søndagen ville by på bedre fiske enn lørdagen, pga været. Det var overskyet og sønnavind. Dette skulle vise seg å ikke stemme helt. Vi klarte bare å lure opp 4 gjedder og endte dermed opp på 19 gjedder totalt - noe som er rekord for oss (18 var tidligere rekord, fra Glomma for noen år siden).

Rundt kl 15 bestemte vi oss for at nok er nok, tøffet inn til land, pakket ned telt og utstyr, ryddet i båten og pakket bilen - før vi dura hjemover til Særp.

En meget vellykket tur (igjen) og vi var veldig glade for at vi droppa Glomma i år. Elva stod til litt over 2000 i vannføring når vi kom hjem og med kakao-sikt - hadde nok sannsynligvis det blitt katastrofe fiskemessig.

Så får vi se da - hva vi gjør til året... Tipper det kommer mye an på tilstanden i Glomma igjen.

Fiskeåret 2022

Dæven - nå er det mildt sagt lenge siden jeg har skrevet noe innlegg her. Typ et år siden, faktisk.
Men da er nok en liten oppsummering av fiskeåret 2022 på sin plass, tenker jeg.

Let's go!

Som kjent så ble det kjøpt ny båt på sommeren i fjor, så dette ble sånn ca 2.sesongen med ny og bedre båt. Båten ble kjøpt litt ut på sommeren og dermed ble det vanskelig å få solgt gamleskuta. Den ble stående i mitt eierskap over til nytt år. Jeg la den ut for salg igjen i mars - til redusert pris, og jeg rakk vel knapt å slippe en fis før jeg fikk to telefoner fra folk som skulle ha båten. Båten ble solgt til første innringer. Deilig å bli kvitt den. Den fortsetter sitt liv i Bærum av alle steder.

Båten ble satt på vannet 3.april, mens første fisketur ble utført dagen etter. Nå husker jeg ikke detaljer, men ser på Facebook at første fisk med litt størrelse ble tatt 16.april. Da røsket jeg opp en småpen fisk på 8860gr og 113cm - på et bete som jeg har blitt ekstremt glad i og som jeg har fått mesteparten av dorge-gjeddene på - nemlig Westin Rawbite. Fantastisk wobbler!




I mai (hele mai, no less) så var svigers på besøk. Faktisk første gang de har vært her utenfor vintertid og da måtte det jo bli endel gjeddefiske med svigerfar. Jeg fikk årets største på en av disse turene faktisk. En nydelig gjedde på 9500gr og 111cm. Denne tok på en Nils Master jerk.


Svigerfar, som er mest vant med å fiske Walleye og pannefisk i USA, klinte også til med en bra fisk. Det var veldig artig at han fikk oppleve dette, men det som var litt kjedelig var at fisken var fullstendig dau. Null fight - faktisk så lite at han trodde det var en gren eller noe.



Vannstand
En greit trist sak denne våren, var vannstanden i elva. Pga lite snø i fjellet, samt hard regulering fra kraftverkene oppover, kom aldri vårflommen. Det var faktisk så ille at jeg (og flere) tviler sterkt på at det ble noe særlig gjeddelek i år. Det var rett og slett ikke forhold egna for det. Det er nok slik at gjeddene er avhengig av grunner med gress og annet vegetasjon, som eggene kan feste seg i. Trist. Det betyr jo i praksis at man hopper over en generasjon med gjeddeyngel. Får håpe at dette ikke slår ut for hardt i framtiden.


Politikk
For første gang i mitt liv, ble jeg "dratt inn i" politikken i år. Orker ikke skrive så mye om dette her, da de som leser dette garantert kjenner til saken. Men kort oppsummert, handler det om at kommunen i utgangspunktet ønsket å begrense bruk av motorbåt på Glomma, Vestvannet, Mingevannet, Tunevannet og Isesjø. Vi som bruker disse vannene til fiske og rekreasjon reagerte voldsomt på mye av det som ble presentert i høringen som ble lagt ut og startet et slags kampanje mot dette. Det kan se ut som at dette i utgangspunktet hadde en effekt på politikerne og saken har blitt lagt på is foreløpig. Jeg personlig tror nok at det kommer til å komme noen restriksjoner - kanskje i form av fartsgrenser e.l., men jeg tror ikke det blir i den skala som ble presentert i høringsdokumentene. Vi får se...


Gjeddefestivalen
Som vanlig, var jeg og Ali med på Nedre Glomma Gjeddefestival på Furuholmen. Som alltid, er dette stor stas og kanskje årets høydepunkt. Noe som er like konstant som vår deltagelse på festivalen, er mangelen på bra fisk for vår del. Skulle nesten tro at vi konkurrerer på idealvekt. Havner som regel på rundt 350 cm totalt - det samme i år.
Det ble dog tatt mye stor fisk i år. Hele 3 deltakere fikk gjedde på 115cm og det må jo sies å være knallsterkt!


Høstgjeddetur
Som vanlig hadde også jeg og Dag Ronny vår årlige høstgjeddetur. Denne gang tidlig i oktober. Det hele startet med helt sinnsykt tykk tåke, noe som gjorde det umulig å navigere på elva. Prøvde å følge det interne kompasset oppover, men det endte med å nesten kjøre på land. Så tok det veldig pent og pyntelig i starten. 
For min egen del startet det ganske bra. Fikk en pen en ganske umiddelbart, i mørket. Den gikk tilbake uten måling og veiing, men at det kanskje var en 4kg-fisk...
Nå husker jeg ikke allverdens fra denne turen, men det var Dag Ronny som fisket best. Han fikk et par veldig fine gjedder husker jeg.





De aller største fiskene
9500gr - 111cm
8860gr - 113cm
8400gr - 94cm

Ikke så voldsomt mye å hoppe i taket for, med andre ord. Men heller ikke så aller verst. 

Med dette sier jeg bare godt nyttår - og skitt fiske til dere som liker å sitte ute på isen og fryse ballene av dere!

Oppsummering fra fiskeåret 2021

Årets fiske oppsummert i et bilde...



Det har vært veldig stille fra meg en god stund nå. Det ble ikke så veldig mye fisking på høstparten - mye grunnet at vi fikk en hvalp i hus i oktober.

Nå er det godt ut i desember og fiskesesonger er uansett godt over for min del uansett. Båten fikk lov å ligge på vannet til bare et par uker siden, men ble altså ikke brukt noe særlig i oktober/november. Tok den egentlig opp i grevens tid også, for ikke lenge etterpå kom kulda.

Ok, skal prøve å summere opp 2021 med tanke på fiskinga da... 

Superkort oppsummert, så vil jeg si at det var et veldig uvanlig/rart fiske hele året. Vet det er flere som opplevde det slik også. Gudæne vet voffår.

Et litt lengre og mer detaljert dykk inn i diverse:

Bryggeoppgradering

Jeg låner båtplass på brygga til naboen. Hele greia består av en landgang, en liten "brygge", en liten "brygge" til før man kommer ut på den store brygga hvor båten (båtene) kan ligge. Nå er det sånn at dette er gamle greier fra ende til annen (den ene delen brukte jeg når jeg var liten husker jeg), så de er i mildt sagt dårlig stand. Nå har ikke jeg eller naboen vært spesielt flinke til å vedlikeholde heller da, det skal være sagt. 
Men, i våres så bestemte vi oss for at nå  vi gjøre noe med landgangen, om ikke annet. Den var rett og slett livsfarlig å gå på. Råtne bord, dårlig fotfeste og ekstremt glatt når overflaten var fuktig. Så, vi satte i gang... rev ned den gamle, fikk kjøpt inn et par kraftige bærere og fant fram noen gamle (men gode) materialer som kunne brukes som tverrbord til å gå på og satte i gang. Det ble så bra så, til slutt.

Til våren blir det å lage ny "greie" fra landgangen ut til hovedbrygga, så det også der er trygt å ferdes. Har en haug med materialer liggende som kan brukes til det. Og naboen har tilgang til tomme plasttønner på jobb, så da skulle det være klart til å brette opp ærma.


Ny skute

Tidlig på sommeren, på vei opp til Munkholmen for å bade med hele familien, spurte kona meg et spørsmål jeg aldri trodde ville komme fra henne... "Vi skulle ikke kjøpt oss en ny og bedre båt da?". OMG! Musikk i mine ører!
Jeg fikk beskjed om å sjekke litt rundt hva som kunne være aktuelt og hva det ville koste. Jeg hadde jo selvfølgelig allerede tenkt på dette (dagdrømming) og begynte å sjekke hva en Linder Arkip ville koste oss. Jeg gikk innom finn.no også og fant bare et par av de der. Så begynte å sjekke hva det ville koste å kjøpe ny og hvilke forhandlere i nærheten som kunne levere.
Jeg foreslo denne båten til kona, men hun var ikke helt med på dette. Hun hadde nok sett for seg en litt mer "fancy" fritidsbåt.
Men, et par dager senere, dukket det opp en ny annonse på finn.no. En Linder Arkip 2019, med bra henger, 70hk Yamaha 2020 (kun gått 15 timer) - og mot alle odds, adressen var på Hafslundsøy... altså 5 minutter fra der jeg bor! Da var det bare å slenge seg rundt og få med seg kona for å se på båten. Jeg hadde jo et håp om at om hun fikk se den på nært hold, så ville hun ombestemme seg. Vi dura ned og fikk se båten. Så og si strøken den og egentlig perfekt for vårt bruk. Altså, hovedbruken vil jo være fiske, men også turer med familien. Denne ville være mye enklere å røske med seg på hengeren og besøke andre vann rundt omkring også.




Det endte faktisk med at kona ombestemte seg og jeg kastet meg rundt med banken for å få lån til dette og dette tok selvfølgelig sin tid, i og med at det var ferietid. Men selger skjønte at vi var ivrige og holdt av båten til oss fram til lånet var i boks. Herlig!
Kan bare si at jeg/vi er superfornøyd! Kjapp, lett, stabil og romslig. Vi tok den med på tur til Aspern en dag og ikke minst opp til Leira i Valdres hvor den ble brukt mye på Strandafjorden.


Konkurranser

I fjor ble Aremark gjeddekonkurranse avlyst pga Covid-møka. Det var fryktelig kjedelig. Heldigvis ble Nedre Glomma Gjeddefestival avholdt, så da overlevde man det året allikevel. Det så vel ut som at Aremark-konken skulle bli avlyst i år også, men til manges store glede, fikk de til en dagskonkurranse på høstparten. Veldig bra! NGGF ble også gjennomført som vanlig, så god stemning! Resultatmessig ble det som vanlig for Team Riverpigs - med andre ord sånn ca midt på tabellen.


Årets klart beste bete

Jeg har skrevet om det tidligere i år, men det fortjener å bli nevnt igjen. I år har jeg fisket mye med Westin Rawbite (den nye store modellen) og det har fungert utrolig bra. Jeg har fått veldig mye fisk på den og flesteparten av de største har tatt på denne. Et fantastisk bra bete rett og slett. De er ganske store og tunge så jeg bruker de mest under dorging. Tror nok det er profilen på betet, samt gangen og at den lager mye lyd som er utslagsgivende. Kommer til å handle inn flere av denne. Must have!





Antall

Har ikke det eksakte tallet foran meg her nå, men jeg fikk et betydelig mindre antall gjedder i 2021 sammenlignet med årene før. Det var ikke det at jeg fisket mindre heller, kanskje heller det motsatte. Ikke at dette er så viktig altså, men det understreker litt det at det var litt rart fiske i år. Fikk ikke i nærheten så mange smågjedder som før. Men, jeg fikk en god del større fisk - og det er jo egentlig bra. Så sånn sett,skal jeg ikke klage.
Men litt tilbake til smågjeddene. Ta f.eks. fiske på store grunner med masse gress og shit (noen vil kanskje lett gjette seg til et par plasser jeg tenker på)... på sånne steder får man normalt masse smågjedder i løpet av vår/sommer/høst. Men i år har dette uteblitt for min del. Ganske merkelig egentlig.

Større fisk

Som nevnt har jeg fått endel gjedder med litt størrelse på i år. Har ikke sjekket nøyaktig, men jeg tror nok at det har blitt flere av de store i år enn tidligere år. Og det er vel ikke til å stikke under en stol, at de større gjeddene er artigere å få. 
En liten oversikt over de største i år:
  • 5000gr, 91cm
  • 5680gr, 94cm
  • 5890gr, 95cm
  • 5890gr, 106cm
  • 6220gr, 95cm
  • 7600gr, 105cm
  • 7780gr, 102cm
  • 8500gr, 109cm
  • 8580gr, 109cm
  • 8900gr, 107cm
  • 10080gr, 113cm
Min andre 10+-gjedde kom altså opp i båten i år. Veldig artig selvfølgelig!


10080gr, 113cm









Rapport fra Nedre Glomma Gjeddefestival 2021




Da var årets høydepunkt over, Nedre Glomma Gjeddefestival 2021. Som vanlig må man nesten skrive en liten rapport fra dette, selv om det heller ikke i år ble noe jubelfiske for vår del. Det er viktig å holde på tradisjonene, tenker vi 😆.

Jeg og Ali dro selvfølgelig opp til Furuholmen fredag ettermiddag. Vi syns det er veldig greit å gjøre det sånn. For det første så er det veldig trivelig - man får jo hilse på og henge litt med folk man ikke ser hver dag. I tillegg er det praktisk, da man slipper å mase og stresse så veldig lørdag morgen.

Det blåste noe sinnsykt nordavind på fredag og dette ga oss jo en utfordring i forhold til å sette ut båten. Det blåste da rett inn på båtslippen og med en lett aluminiumsbåt så var det jo dømt til å ikke gå helt lett. Jeg prøvde å få det til alene, men det skar seg. Jeg rakk ikke å komme langt nok ut til å få i gang motoren skikkelig og endte opp i steinrøysa litt lengre bort. Slet fælt med å få båten ut derifra, men med litt hjelp fra Ali fikk vi om ikke annet båten flytta litt lengre bort og lagt den riktig vei. Vi tenkte at den enten fikk ligge der til vinden roet seg, eller til noen andre kunne hjelpe til.
Det ente med at en meget snill herremann tilbøy seg å hjelpe med å dra båten ut med egen båt. Dette fungerte heller ikke og i ettertid fikk jeg vite at stakkaren slå nedi stenene med propellen i forsøket og fikk en stygg bøy på den. Uff, SORRY!
Men, med hjelp fra et par andre klarte vi å få dyttet båten langt nok ut til at jeg fikk kjørt ut. Puh, stressende!





























Så var det bare å få satt opp telt, blåse opp madrass og få "leiren" i skikkelig stand. Når det var gjort var vi sultne begge to, men jeg måtte ha en øl for å roe nervene og sjela litt. Så vi tok en tur bort på den nye kafeen på Furuholmen og tok en herlig IPA og en Munkholm. Det hjalp! Tilbake til leirplassen og fyre opp engangsgrillen og få grilla noen burgere. Smakte fortreffelig i mørket!








































Søvn.....

Dagen etter var det obligatoriske skippermøtet før vi fyra opp 4-takteren og fes avgårde sørover. 






Det var allerede flere båter på plass på mange av de gode og kjente plassene nedover, men det var faktisk en som ikke var "tatt" ennå. Vi la oss til der og begynte med litt spinnfiske. Det tok ikke lang tid før jeg fikk hugg. Denne mistet jeg og jeg tror faktisk det var en ok fisk. Ikke noe massivt, men muligens en fin konkurransefisk. Så den aldri, så denne får vi sette på skrønelista. På samme plass, ikke så veldig lenge til etterpå, plaska det til inni sivet. Det var en litt mindre gjedde som tok McTail'en til Ali. Denne var helt inne ved båten, egentlig 50% i håven, men vi klarte å kødde til håvinga, så denne slapp også unna. Jaja, kjipt det, men samtidig så satt vi med en ok følelse. Gjeddene hugger!

Vi prøvde oss på utallige forskjellige plasser, for det meste spinnfiske - uten tegn til at gjeddene var hjemme. Det var helt dødt overalt. Etter hvert forsøkte vi oss på litt dorging også og da smalt det på en finfin abbor på min Rawbite (17cm). Artig det, men dette er faktisk en gjeddekonkurranse, så....

Når det begynte å dra seg mot slutten, fikk Ali et par små gjedder på dorg.
Man satt liksom igjen med en følelse av at dette var egentlig fullstendig fiasko... som vanlig. Fryktelig seigt fiske. Trøsten var at vi hørte jo at veldig mange andre også hadde hatt samme opplevelse.

Vi avsluttet kvelden på kafeen og snakket skit med andre slitne gjeddefiskere.

Søvn.... eller?


Morragretten!





























På søndag var vi oppe 05:45 og klare for å gjøre et nytt forsøk. Planen for dagen var å fiske Mingevannet og den planen fulgte vi. Vi hadde begge ille støle armer/skuldre, så vi endte med å dorge stort sett hele tiden. Kjørte noen korte spinnfiskesesjoner på et par plasser, men det ble spede forsøk.

Vi dorget i et område med ei svær grunne som er vanskelig å navigere seg rundt på kantene uten kartplotter og dybdekart (joda, jeg har kartplotter, men har ikke lært meg å bruke den ennå) så det ble mye navigering som kunne minne om en døddrukken kapteins navigasjon, og akkurat utenfor en av kantene så smalt det til på den ene stanga mi. Opp kom en grei konkurransefisk på 82cm. Det var utrolig deilig og endelig få ei gjedde! Energien og optimismen fikk seg en liten (og kortvarig) boost!

Mer fiskeaction fikk vi ikke, før 4 minutter før konkurranseslutt! Vi holdt på å sveive inn betene for å kjøre tilbake til Furuholmen da det nappa hos Ali. Ei lita snipe fant ut at ho skulle erte oss litt.

En liten solskinnshistorie midt oppi elendet fikk vi også. Under dorging fikk Ali bunnfast (dette skjedde jo flere ganger men) og stangholderen fant ut at den bare skulle hoppe ut av festet sitt og ut i vannet. Der stod vi og så stang, snelle og stangholder synke pent i vannet. Neeeeeeiiiiiiii! Heldigvis agerte vi ganske raskt og fikk satt på en jigg med tung blyskalle på og fikk kastet ut der vi trodde stanga kanskje var. Og tror du ikke vi klarte å få kroka den! Opp kom hele driten og ble til stor glede tatt i bruk igjen!

Vi leverte inn den triste fasiten på 4 gjedder og kunne nok en gang slappe helt av uten å være bekymret for at vi måtte stige fram og motta premie foran en haug med mennesker 😆!





























Fantastisk bra arrangement som vanlig, med rekordmange team og deltakere! Helt fantastisk! Og så utrolig artig å se gleden hos de minste når de mottar premier og uttrykker genuin glede for det. Og ikke minst, artig at et juniorlag hevder seg helt i toppen av konkurransen!

Team Riverpigs endte opp på en 28.plass totalt, noe som i forhold til antall team som deltok - ikke så halv gæli! Neste år dog...

Vi sees igjen til neste år, med ny optimisme og glød!

Skitt fiske i mellomtiden!













Jinxfare!

 Jeg tok en tur ut på ettermiddagen tirsdag 24.august, og fisket bevist utenfor lovlig fiskeområde for Gjeddefestivalen som skulle arrangeres bare dager etterpå. Man kan være etterpåklok og si at dette var fryktelig dumt, pga. fare for jinx'ing. Men, tenkte ikke på dette da.

Jeg dorget og dorget og på siste passet, like før jeg avslutter, smeller det til. Skjønte fort at dette var en bedre fisk, da headshakes var av det tyngre slaget. De som har fått både store og små gjedder, vet hva jeg snakker om. Ofte så er det jo sånn at fiskene kjennes større ut på dorg, i og med at man haler de etter båten i fart, men headshakes er sjelden å ta feil av på stor fisk.

Det blir litt kalabalik når jeg fikk gjedda inn til båten. For det første så tok jeg ikke sjansen på å ordne med den andre stanga før jeg tok den med fisk på, så fisken klarte selvfølgelig å svømme over sena der. I tillegg, svømte gjedde under båten i akterenden og fortommen klarte da (selvfølgelig) å hekte seg fast i badestigen. Dette gjorde jo håvinga litt utfordrende. Og bare for å krydre det hele, så lå jeg i ei bakevje som tok meg med grei fart inn mot en stygg stenete grunne, så man var noget stressa vet jeg 😂.

Men, til slutt fikk jeg løst opp i alle floker og fikk fisken i håven. Ei nydelig gjedde på 8900gr og 107cm.

Kjempefornøyd selvfølgelig, men senere på kvelden fikk jeg den følelsen, at dette fort kan føre til en forbannelse for fisket vårt under Gjeddefestivalen.
Det gikk fullstendig drit også i år det vettu, men siden dette er tradisjon for oss - så hadde det ingenting med den fine gjedda på tirsdag å gjøre! Hehe.


8900gr - 107cm


Formiddagstur med Thomas

Thomas og jeg en tur ut på formiddagen. Det var ikke spesielt varmt når vi dro ut (10-tiden), men det var meldt høye temperaturer utover dagen.

Vi startet på kjente plasser med spinnfiske, men det var ingen aktivitet. Så vi tøffa rundt og dorget en godt stund uten at det skjedde stort.

Men, etter vi svingen innom en plass som har levert bra med fisk tidligere, smalt det til i stanga mi. Jeg var sikker på at det var bunnen, da det var tverrstopp. Men, kjente ganske fort at det var fisk. Alltid vanskelig å vite størrelse når man dorget - alt kjennes jo ut som drømmefisken. Men, det viste seg at denne var faktisk en bra fisk. 

Problemer var, at vi litt tidligere oppdaget at vi hadde glemt å ta med essensielt utstyr - altså håv, målebrett og vekt. Er det mulig lizzom! Skylder på at ny båt har føkka med rutinene, så...

Men, fikk kroka av fisken i vannet og tatt en kjapt bilde før ho fikk lov å svømme tilbake.

Skal jeg tippe var vel dette en fisk på 6-7 kilo og rundt meteren lang... Tok på en Westin Rawbite.


Mer action ble det ikke før vi kjørte ned til en plass i nærheten av brygga hvor jeg har båten. Et sted som så og si alltid gir fisk, spesielt på dorg. Denne plassen leverte brått 3 fisk på rappen. Ingen veldig store, men den siste fikk en litt artig historie knyttet til seg:
Det er en liten grunne med masse gress på den strekken vi dorget. Det er som oftest der det hugger. Jeg tok sjansen og begynte å telle ned fra 3 når jeg så at betene våre nærmet seg denne spotten (det er rett ut fra en stolpe som står på land, så lett å identifisere)... og tror du ikke det smalt til i stanga mi på 3 da?? Thomas trodde ikke det var sant! Jeg holdt på å le meg i hjel, spesielt siden akkurat det samme skjedde sist jeg var der med Ali. Da var det Ali's bete som ble angrepet riktignok.

Fisken stakk rett til bunnen og klarte å sette seg fast i ett eller annet. Dette har skjedd før så det er en kjetting eller lignende nedi der. Heldigvis fikk jeg løs krok og fisk.

Mer ble det ikke før Thomas måtte i havn.


**Grisvarning**!!

Som sagt har det vært ganske tregt fiske i det siste. Men så fikk jeg jo en pen en i går kveld. Tok en tur ut i kveld også, og det angrer jeg ikke nevneverdig på!

Kjørte endel dorg i dag også og på samme bete som i går (Westin Rawbite) smalt det på ei skikkelig purke! Madamen målte 114cm og veide 10080gr. Min andre 10+-gjedde noensinne altså! Helt rått!
Ho var skikkelig bred over ryggen og greit fet. Ho hadde også en litt stygg utvekst (svulst?) på ryggen.

Gjedda ble pent satt ut igjen og svømte pent tilbake til grisebingen.








Årets desidert største så langt

 Har vært tregt fiske i det siste. Det har faktisk vært så dårlig at jeg nesten har lurt på om det er et dårlig "gjeddeår" eller noe... Ekstremt lite aktivitet generelt. Få følgere, få kontakter, når de går etter bete så er det veldig forsiktig. At man ikke får eller ser så mange store individer er jo ikke unormalt, men man får jo ikke de små engang.

Men, idag løsna det litt.

Jeg dorget en liten stund på kjent plass. Ble lei og bestemte meg for å kjøre til en annen plass for å spinnfiske litt. Tok ut ene stanga fra stangholderen og tok et par sveivtak. Og da smalt det til. Kjentes tungt ut, men det gjør det jo som regel når man får fisk på dorg. Men fisken gikk opp i vannflata et godt stykke fra båten og da skjønte jeg at det var en litt bedre fisk.

Når den nærmet seg båten forsvant den ned i dypet med sinnsyk kraft! Noe av det råeste jeg har kjent. Dette gjorde den 5-6 ganger tror jeg og tok mye line.

Fikk den i håven til slutt og fikk målt, veid og tatt bilder.

Purka veide pene 8580gr og målte 109cm. Den tok på en Westin Rawbite Crystal Perch.

Hællemåne så arti' æ gett!