Jepp, årets høydepunkt gikk av stabelen sist helg. Som i fjor var basecamp ved Trøskenbrua. Tror nok de fleste (inkludert oss) håpet i det lengste at vi skulle havne tilbake på Furuholmen, men det gikk dessverre skeis også i år. Men, Trøskenbrua er sannsynligvis det beste alternativet.
Ali og jeg er tro til våre tradisjoner og satset på å reise opp til camp allerede fredag. Vi syns liksom det hører med til opplevelsen. Dessuten så reduserer det masse stress og mas på lørdags morgen. Vi slipper å styre med utsetting av båt, sette opp telt etc. Vi bare står opp og slækkern fram til skippermøte. Men, forskjellen i år var at vi også hadde sommerfest på jobben fredag kveld. Vi ble også med på dette, men stakk ganske tidlig. Vi måtte hjem til meg og hente båten (som jeg tok opp på hengeren torsdag kveld) og alt ustyret, så vi ville ikke drøye for sent lizzom.
Litt usikker på når vi kom oss opp til Trøskenbrua, men det var i hvert fall godt og mørkt. Men, utsetting av båt gikk smertefritt og teltinstallasjon går som en drøm når man har popup-telt 😁 (å ta ned teltet er dog en annen historie).
Vi kom oss i "seng" og sov relativt OK (relativt til fjoråret da vi sov minimalt da vi nær frøs i hjel begge to).
Lørdag morgen var det bare å stå opp, traske litt rundt og preke med de andre og ikke minst preppe utstyret i båten slik at det var klart til fisking, i påvente av skippermøtet.
Mens vi ordnet utstyr i båten, fikk vi vite fra våre venner i Team Rapax at førstepremien i den individuelle konkurransen var ikke mindre enn en Minn Kota frontmontert el-motor! Dæven, det er jo nettopp det vi mangler i "Miss Piggy"! Jaja, da var det bare å dra ut og plukke opp vinnergjedda da jo!
Skippermøtet ble avholdt og så var det bare å slenge seg ut i båten og begynne å fiske... det var i hvert fall planen. Men så viste det seg at elva hadde gått ned litt i løpet av natta og dermed lå balja støkk fast på småstein og leire. Heldigvis er gutta i Team Rapax dundrænes go'e kællær, så de hjelp til med å få løft-dyttet båten ut så den fikk litt vann under seg. Takker for hjelpen guttær! Ille bra, nå kunne vi kjøre... neida - vi fikk se at giveren til ekkoloddet hang og slang bak der. Det kunne se ut som at den hadde knekt løs fra giverfestet! Shit!! Ille dårlig!! Rapax-gutta slo til igjen og ga oss en rull med gaffateip. Joda, å surre teip rundt giveren og giverfestet funker svært dårlig under vann. Gaffateip fikser det meste altså, men akkurat her måtte også wunderverktøy #1 også gi tapt.
Jaja, da får vi kjøre rundt "i blinde" da. Man skjønner fort hvor avhengig man blir av slike hjelpemidler! Men OK, man får gjøre det beste ut av det da.
Jeg klarte ikke helt å la dette ligge, så jeg tok en ny titt på giveren, og oppdaget at det på ingen måte så ut som plasten hadde knekt. Så mer ut som at den bare hadde blitt skjøvet ut av sporet på giverfestet. Jeg satt meg (så godt jeg kunne) ned i motorbrønnen, bøyde meg over ripa og forsøkte så godt jeg kunne å få tredd den inn i sporet. No go! Fikk det ikke til! Ali forsøkte med gode tips og hadde rett i tipset som omhandlet at kanskje den skal inn i sporet fra andre siden... Jeg hadde ikke noe tro på dette, siden det virket (fra den vinkelen) at det ikke var mulig. Vi fant ut på søndag når vi hadde dratt opp båten at Ali selvfølgelig hadde helt rett. Neste gang skal jeg høre på Ali!
Før vi fikk vite om førstepremien, var planen vår at vi skulle fylle papiret så fort som mulig, slik at vi kunne senke skuldrene og jage de større fiskene. Men siden premien for størst fisk var så inni hampetåka rå, bestemte vi oss for å fokusere generelt på å få så stor fisk som mulig... punktum.
Jeg kan si med en gang at denne rapporten kommer til i hovedsak å handle om det meste utenom fiske. Faktum er at fisket denne helga, for vår del, var fullstendig beksvart!
Ali fikk tre gjedder på lørdag - hvorav den største målte 80cm. En helt grei konkurransefisk det, om den hadde vært minste av de største fem gjeddene og 2-3 av de største hadde vært over meteren. Men når den troner toppen av lista og lista teller 3 fisk totalt - da blir det labre greier!
For min del, så kan jeg rapportere om 0, null, zero, ingen fisk landet. Jeg mistet 4 gjedder. To av dem så jeg og de var bare slips, ett hugg som jeg misset og den siste var selve symbolet for mitt fiske denne helgen: vi dorget innover mot camp mot slutten av dagen, hadde så og si gitt opp hele fisket, men så smalt det i den ene stanga mi. 2-3 rykk og så ble det stille. Rakk ikke å reise meg opp engang. Symptomatisk! Jeg sa til Ali at om den fisken hadde landet i båten, så kan du være sikker på at et hadde vært en 50cm-gjedde. Haha.
Vet selvfølgelig ikke hvorfor det var så dårlig fiske (det gjaldt flere enn oss) - men teorien er en kombinasjon av:
- Litt høy vannstand
- Kakao-sikt i vannet
- Varmt og stekende sol
- Lite vind
- Mye båter fram og tilbake
Kunne (burde?) kanskje skylla på at vi ikke hadde ekkoloddet... men faktum er sannsynligvis at det ikke hadde utgjort noen forskjell. Vi prøvde rett og slett alt.
I den sammenheng er det bare å ta av seg hatten for Team JerkeLITEN og Kristoffer som rett og slett hadde flyten denne helga og klina til med 493cm i lagkonkurransen og Kristoffer med sin sinnsyke 121cm vinnergjedde. Sykt bra fiska gutta!
Selv om fisket får vår del var fullstendig katastrofalt rævva, var det, som vanlig, en super tur. Vi koste oss med det gode været og haugevis med supertrivelige gjeddefiskere.
Til slutt ønsker vi å komme med et lite tips til dere som skal ligge i telt:
Det kan være lurt å sette teltet på underlag som er delvis i vater. Skråbakke funker dårlig 😆
Heeeeeeeelt til slutt ønsker Team Riverpigs å sende en stOOOOr takk til arrangørene som nok en gang har gjort en solid stykke arbeide for å muliggjøre dette fantastiske arrangementet! Vi bøyer oss i hatten! Stor takk til sponsorene og alle deltakerne også. En herlig gjeng!
Vi sees til neste år - og da tør vi love at Team Riverpigs skal sparke hardere fra oss (det skal ikke akkurat mye til)! Vi gleder oss allerede!
Skitt fiske utover høstsesongen!
