Rapport fra Nedre Glomma Gjeddefestival 2021




Da var årets høydepunkt over, Nedre Glomma Gjeddefestival 2021. Som vanlig må man nesten skrive en liten rapport fra dette, selv om det heller ikke i år ble noe jubelfiske for vår del. Det er viktig å holde på tradisjonene, tenker vi 😆.

Jeg og Ali dro selvfølgelig opp til Furuholmen fredag ettermiddag. Vi syns det er veldig greit å gjøre det sånn. For det første så er det veldig trivelig - man får jo hilse på og henge litt med folk man ikke ser hver dag. I tillegg er det praktisk, da man slipper å mase og stresse så veldig lørdag morgen.

Det blåste noe sinnsykt nordavind på fredag og dette ga oss jo en utfordring i forhold til å sette ut båten. Det blåste da rett inn på båtslippen og med en lett aluminiumsbåt så var det jo dømt til å ikke gå helt lett. Jeg prøvde å få det til alene, men det skar seg. Jeg rakk ikke å komme langt nok ut til å få i gang motoren skikkelig og endte opp i steinrøysa litt lengre bort. Slet fælt med å få båten ut derifra, men med litt hjelp fra Ali fikk vi om ikke annet båten flytta litt lengre bort og lagt den riktig vei. Vi tenkte at den enten fikk ligge der til vinden roet seg, eller til noen andre kunne hjelpe til.
Det ente med at en meget snill herremann tilbøy seg å hjelpe med å dra båten ut med egen båt. Dette fungerte heller ikke og i ettertid fikk jeg vite at stakkaren slå nedi stenene med propellen i forsøket og fikk en stygg bøy på den. Uff, SORRY!
Men, med hjelp fra et par andre klarte vi å få dyttet båten langt nok ut til at jeg fikk kjørt ut. Puh, stressende!





























Så var det bare å få satt opp telt, blåse opp madrass og få "leiren" i skikkelig stand. Når det var gjort var vi sultne begge to, men jeg måtte ha en øl for å roe nervene og sjela litt. Så vi tok en tur bort på den nye kafeen på Furuholmen og tok en herlig IPA og en Munkholm. Det hjalp! Tilbake til leirplassen og fyre opp engangsgrillen og få grilla noen burgere. Smakte fortreffelig i mørket!








































Søvn.....

Dagen etter var det obligatoriske skippermøtet før vi fyra opp 4-takteren og fes avgårde sørover. 






Det var allerede flere båter på plass på mange av de gode og kjente plassene nedover, men det var faktisk en som ikke var "tatt" ennå. Vi la oss til der og begynte med litt spinnfiske. Det tok ikke lang tid før jeg fikk hugg. Denne mistet jeg og jeg tror faktisk det var en ok fisk. Ikke noe massivt, men muligens en fin konkurransefisk. Så den aldri, så denne får vi sette på skrønelista. På samme plass, ikke så veldig lenge til etterpå, plaska det til inni sivet. Det var en litt mindre gjedde som tok McTail'en til Ali. Denne var helt inne ved båten, egentlig 50% i håven, men vi klarte å kødde til håvinga, så denne slapp også unna. Jaja, kjipt det, men samtidig så satt vi med en ok følelse. Gjeddene hugger!

Vi prøvde oss på utallige forskjellige plasser, for det meste spinnfiske - uten tegn til at gjeddene var hjemme. Det var helt dødt overalt. Etter hvert forsøkte vi oss på litt dorging også og da smalt det på en finfin abbor på min Rawbite (17cm). Artig det, men dette er faktisk en gjeddekonkurranse, så....

Når det begynte å dra seg mot slutten, fikk Ali et par små gjedder på dorg.
Man satt liksom igjen med en følelse av at dette var egentlig fullstendig fiasko... som vanlig. Fryktelig seigt fiske. Trøsten var at vi hørte jo at veldig mange andre også hadde hatt samme opplevelse.

Vi avsluttet kvelden på kafeen og snakket skit med andre slitne gjeddefiskere.

Søvn.... eller?


Morragretten!





























På søndag var vi oppe 05:45 og klare for å gjøre et nytt forsøk. Planen for dagen var å fiske Mingevannet og den planen fulgte vi. Vi hadde begge ille støle armer/skuldre, så vi endte med å dorge stort sett hele tiden. Kjørte noen korte spinnfiskesesjoner på et par plasser, men det ble spede forsøk.

Vi dorget i et område med ei svær grunne som er vanskelig å navigere seg rundt på kantene uten kartplotter og dybdekart (joda, jeg har kartplotter, men har ikke lært meg å bruke den ennå) så det ble mye navigering som kunne minne om en døddrukken kapteins navigasjon, og akkurat utenfor en av kantene så smalt det til på den ene stanga mi. Opp kom en grei konkurransefisk på 82cm. Det var utrolig deilig og endelig få ei gjedde! Energien og optimismen fikk seg en liten (og kortvarig) boost!

Mer fiskeaction fikk vi ikke, før 4 minutter før konkurranseslutt! Vi holdt på å sveive inn betene for å kjøre tilbake til Furuholmen da det nappa hos Ali. Ei lita snipe fant ut at ho skulle erte oss litt.

En liten solskinnshistorie midt oppi elendet fikk vi også. Under dorging fikk Ali bunnfast (dette skjedde jo flere ganger men) og stangholderen fant ut at den bare skulle hoppe ut av festet sitt og ut i vannet. Der stod vi og så stang, snelle og stangholder synke pent i vannet. Neeeeeeiiiiiiii! Heldigvis agerte vi ganske raskt og fikk satt på en jigg med tung blyskalle på og fikk kastet ut der vi trodde stanga kanskje var. Og tror du ikke vi klarte å få kroka den! Opp kom hele driten og ble til stor glede tatt i bruk igjen!

Vi leverte inn den triste fasiten på 4 gjedder og kunne nok en gang slappe helt av uten å være bekymret for at vi måtte stige fram og motta premie foran en haug med mennesker 😆!





























Fantastisk bra arrangement som vanlig, med rekordmange team og deltakere! Helt fantastisk! Og så utrolig artig å se gleden hos de minste når de mottar premier og uttrykker genuin glede for det. Og ikke minst, artig at et juniorlag hevder seg helt i toppen av konkurransen!

Team Riverpigs endte opp på en 28.plass totalt, noe som i forhold til antall team som deltok - ikke så halv gæli! Neste år dog...

Vi sees igjen til neste år, med ny optimisme og glød!

Skitt fiske i mellomtiden!













Jinxfare!

 Jeg tok en tur ut på ettermiddagen tirsdag 24.august, og fisket bevist utenfor lovlig fiskeområde for Gjeddefestivalen som skulle arrangeres bare dager etterpå. Man kan være etterpåklok og si at dette var fryktelig dumt, pga. fare for jinx'ing. Men, tenkte ikke på dette da.

Jeg dorget og dorget og på siste passet, like før jeg avslutter, smeller det til. Skjønte fort at dette var en bedre fisk, da headshakes var av det tyngre slaget. De som har fått både store og små gjedder, vet hva jeg snakker om. Ofte så er det jo sånn at fiskene kjennes større ut på dorg, i og med at man haler de etter båten i fart, men headshakes er sjelden å ta feil av på stor fisk.

Det blir litt kalabalik når jeg fikk gjedda inn til båten. For det første så tok jeg ikke sjansen på å ordne med den andre stanga før jeg tok den med fisk på, så fisken klarte selvfølgelig å svømme over sena der. I tillegg, svømte gjedde under båten i akterenden og fortommen klarte da (selvfølgelig) å hekte seg fast i badestigen. Dette gjorde jo håvinga litt utfordrende. Og bare for å krydre det hele, så lå jeg i ei bakevje som tok meg med grei fart inn mot en stygg stenete grunne, så man var noget stressa vet jeg 😂.

Men, til slutt fikk jeg løst opp i alle floker og fikk fisken i håven. Ei nydelig gjedde på 8900gr og 107cm.

Kjempefornøyd selvfølgelig, men senere på kvelden fikk jeg den følelsen, at dette fort kan føre til en forbannelse for fisket vårt under Gjeddefestivalen.
Det gikk fullstendig drit også i år det vettu, men siden dette er tradisjon for oss - så hadde det ingenting med den fine gjedda på tirsdag å gjøre! Hehe.


8900gr - 107cm


Jeg slår et slag for Westin Rawbite!




Jeg har fisket endel med Westin Rawbite de siste par årene og har syns disse har vært fantastiske. Men så, i våres, kjøpte jeg meg den største varianten (17cm/100gr) i fargen Crystal Perch... Det var ikke det dummeste jeg har gjort, for å si det mildt.

Jeg har fått veldig mye på denne (bruker den bare på dorg) denne våren og sommeren. Senest i går ettermiddag smalt det på en 8,5kgs. 

Klart, det er jo en kjent sak at når man får fisk på et bete, så får det også mer tid i vannet. Men, må også nevne at jeg alltid har et annet bete på stang #2 (og flere hvis jeg gidder å kjøre paravan) og det er så og si alltid at det er Rawbite'en som blir tatt.

Betet har en fantastisk gange og ikke minst en herlig profil - og det er dette jeg tror gjør at den fungerer såpass bra. Den har en ganske tykk profil og lager selvfølgelig mye lyd med kulene sine (dog, dette gjelder jo for de fleste "moderne" wobblere).

Så, løp og kjøp. Jeg var ute i stad og sikret meg en til (husker ikke navnet, men sølv-kropp og oransje buk). Tipper den kommer til å se rimelig mørbanka ut når sesongen ebber ut 😀.

Må forøvrig si at jeg Westin er et merke jeg har blitt mer og mer glad i (og imponert over) den siste tiden. Rawbite er en ting, men Bullteez æ gett! Fantastisk flott bete!









Formiddagstur med Thomas

Thomas og jeg en tur ut på formiddagen. Det var ikke spesielt varmt når vi dro ut (10-tiden), men det var meldt høye temperaturer utover dagen.

Vi startet på kjente plasser med spinnfiske, men det var ingen aktivitet. Så vi tøffa rundt og dorget en godt stund uten at det skjedde stort.

Men, etter vi svingen innom en plass som har levert bra med fisk tidligere, smalt det til i stanga mi. Jeg var sikker på at det var bunnen, da det var tverrstopp. Men, kjente ganske fort at det var fisk. Alltid vanskelig å vite størrelse når man dorget - alt kjennes jo ut som drømmefisken. Men, det viste seg at denne var faktisk en bra fisk. 

Problemer var, at vi litt tidligere oppdaget at vi hadde glemt å ta med essensielt utstyr - altså håv, målebrett og vekt. Er det mulig lizzom! Skylder på at ny båt har føkka med rutinene, så...

Men, fikk kroka av fisken i vannet og tatt en kjapt bilde før ho fikk lov å svømme tilbake.

Skal jeg tippe var vel dette en fisk på 6-7 kilo og rundt meteren lang... Tok på en Westin Rawbite.


Mer action ble det ikke før vi kjørte ned til en plass i nærheten av brygga hvor jeg har båten. Et sted som så og si alltid gir fisk, spesielt på dorg. Denne plassen leverte brått 3 fisk på rappen. Ingen veldig store, men den siste fikk en litt artig historie knyttet til seg:
Det er en liten grunne med masse gress på den strekken vi dorget. Det er som oftest der det hugger. Jeg tok sjansen og begynte å telle ned fra 3 når jeg så at betene våre nærmet seg denne spotten (det er rett ut fra en stolpe som står på land, så lett å identifisere)... og tror du ikke det smalt til i stanga mi på 3 da?? Thomas trodde ikke det var sant! Jeg holdt på å le meg i hjel, spesielt siden akkurat det samme skjedde sist jeg var der med Ali. Da var det Ali's bete som ble angrepet riktignok.

Fisken stakk rett til bunnen og klarte å sette seg fast i ett eller annet. Dette har skjedd før så det er en kjetting eller lignende nedi der. Heldigvis fikk jeg løs krok og fisk.

Mer ble det ikke før Thomas måtte i havn.


Velkommen hjem, "Miss Piggy II"

Jeg har lenge drømt om at kanskje en dag så vil jeg kunne kjøpe meg en litt bedre båt, bedre egnet som fiskebåt - og noe som flytter seg bedre OG går bedre i vannet. Typ Tracker, Alumcraft eller litt mer realistisk, en eller annen Linder-modell.

En dag forrige spør kona meg, i båten på vei til "vår" fantastiske øy/strand for å bade: "Hva syns du om å se etter en bedre båt?". Du kan jo kanskje tenke deg hva svaret mitt var!? Hun ba meg om å sjekke litt båter og priser etc. Jeg hadde jo allerede ganske bra koll på dette og begynte å snakke varmt om Linder Arkip 460. Hun fikk se noen bilder, men var ikke veldig imponert. Hun så mer for seg en slik båt som foreldrene hennes har i USA. Dette blåste jeg lett vekk, med argumentene hvor dyrt det ville blitt og at jeg ikke ville følt meg helt komfortabel med å ha en så dyr båt liggende på elva...

Men et par dager etterpå så dukket det opp en Linder Arkip 460 opp på Finn... bare 3 minutter unna hvor vi bor! Den så helt strøken ut (2018-modell), på en flott henger og med en Yamaha F70 på. Jeg tenkte umiddelbart at jeg måtte få kona med ned for å ta en kikk på denne. Jeg hadde ingen forventninger om at vi skulle handle denne, men ville egentlig at kona skulle få en "close look" på båten og kanskje innse at dette er den perfekte båten for vårt bruk (som i hovedsak består i at jeg fisker, men også at vi drar på turen hele familien for å bade etc.). Vi dura ned og fikk se den og fikk litt info. Kona viste seg å syns dette var veldig bra og ba meg om å søke om lån i banken! YES! Kunne dette faktisk gå veien?

Jeg korter ned historien litt og sier bare at det ble mye strul og fram og tilbake med banken. Det er ferietid selvfølgelig og samtidig så var det endel trøbbel med diverse tjenester hos Nordea, så dette drøyde og gikk. Underveis, siden det tok såpass tid å få dette i orden, gikk selger med på å holde av båten til oss, til slutten av uka. Sikkert fordi vi var "lokale" og var veldig interessert og ivrige. Til slutt, etter et par telefoner fikk vi lånet (og forsikring) i orden ila fredagen, penger ble overført til selger og selger sa "Da er båten din!"... Musikk i mine ører!! Vi kjørte av gårde og fikk hentet båten! Rett ut på elva med den selvfølgelig. Ikke si det til noen, men jeg brukte altså 10 minutter på å få start på motoren... Det er som kjent ganske lurt å "deaktivere" dødmannsknappen for å starte!! 😆 Til mitt forsvar var jeg pumpet med adrenalin og både tenning og dødmannsknapp satt på helt andre steder enn hva jeg var vandt med fra gamle båten. Men det gikk til slutt!

Så, nå er vi altså eiere av en fantastisk båt!

Linder Arkip 460
Yamaha F70
Garmin GPSMap 702/902 Touch
Respo-henger med el-vinsj



Og for å si det sånn, når man er vandt med max 20 knop til å røske opp til 35 knop, så blir man happy! Men egentlig er det enda deiligere med hvor fint den går i vannet. Som varm kniv gjennom smør. Helt fantastisk deilig!

Og ikke minst, hvor lett den er å håndtere opp og ned fra henger og hvor behagelig det er å kjøre med den hektet på bil. Må være halvparten av vekta fra den gamle båten.

Glede!!


**Grisvarning**!!

Som sagt har det vært ganske tregt fiske i det siste. Men så fikk jeg jo en pen en i går kveld. Tok en tur ut i kveld også, og det angrer jeg ikke nevneverdig på!

Kjørte endel dorg i dag også og på samme bete som i går (Westin Rawbite) smalt det på ei skikkelig purke! Madamen målte 114cm og veide 10080gr. Min andre 10+-gjedde noensinne altså! Helt rått!
Ho var skikkelig bred over ryggen og greit fet. Ho hadde også en litt stygg utvekst (svulst?) på ryggen.

Gjedda ble pent satt ut igjen og svømte pent tilbake til grisebingen.








Årets desidert største så langt

 Har vært tregt fiske i det siste. Det har faktisk vært så dårlig at jeg nesten har lurt på om det er et dårlig "gjeddeår" eller noe... Ekstremt lite aktivitet generelt. Få følgere, få kontakter, når de går etter bete så er det veldig forsiktig. At man ikke får eller ser så mange store individer er jo ikke unormalt, men man får jo ikke de små engang.

Men, idag løsna det litt.

Jeg dorget en liten stund på kjent plass. Ble lei og bestemte meg for å kjøre til en annen plass for å spinnfiske litt. Tok ut ene stanga fra stangholderen og tok et par sveivtak. Og da smalt det til. Kjentes tungt ut, men det gjør det jo som regel når man får fisk på dorg. Men fisken gikk opp i vannflata et godt stykke fra båten og da skjønte jeg at det var en litt bedre fisk.

Når den nærmet seg båten forsvant den ned i dypet med sinnsyk kraft! Noe av det råeste jeg har kjent. Dette gjorde den 5-6 ganger tror jeg og tok mye line.

Fikk den i håven til slutt og fikk målt, veid og tatt bilder.

Purka veide pene 8580gr og målte 109cm. Den tok på en Westin Rawbite Crystal Perch.

Hællemåne så arti' æ gett!







Årets største så langt

Det regnet massivt midt på dagen i går, mandag. Jeg hadde lyst å fiske på ettermiddagen, men tenkte at om det regner sånn, så gidder jeg ikke. Men det ga seg gett og rundt 17-tida så tøffa jeg utpå. Da var det faktisk veldig gode forhold. Ingen vind, bra temperatur og overskyet. Det regnet når jeg kjørte oppover riktignok, men det ga seg kjapt. Det føltes hett. Værvarselet sa at det skulle begynne å blåse hardt utover ettermiddagen, så jeg gønna på for å få litt tid på gromplassen før det begynte. Det klarte jeg...

Det tok ikke mange kasta før jeg fikk årets hugg. Steike som det smalt! Dessverre satt ikke krokene denne gangen. Jeg fisket medstrøms i ei bakevje, så det kan være årsaken. Mulig det var litt slakkline eller noe når det høgg. Fikk dette på video, så ta en kikk (se nederst her).

Siden jeg visste at det kom til å blåse opp kraftig, var jeg litt stressa på tid og klassisk meg begynner jeg da å bytte baits hele tiden. Det er jo så idiotisk egentlig men... Satt på en Buster Swim og etter noen få kast smalt det til igjen. Ble slakkhugg dette, men denne gangen gikk det bra. Fisken satt. Kjente at det var noe større. Fikk den inn til båten og skulle håve den. Da setter kroken seg i ramma på håven! Neeeei! Dette har skjedd før og det gjør jo at det er et helvete å få fisken i håven! Fisken ruller og løsner fra kroken. Jeg legger oppgitt fra meg håven, men heldigvis så tar jeg en kikk i vannet og ser at fisken fortsatt ligger i vannflata. Får tak i håven og scooper opp fisken! Hurra! Dette er også med i videoen nederst her.

Fisken målte 102cm og veide 7780gr. Årets største, med god margin.

Så begynte det å blåse... noe så inni hampetåka!

Fikk et par sniper på en annen plass, før jeg kjørte hjemover i stormen.

102cm - 7780gr








































Endelig et par fine fisker!

Fisket så langt i år har ikke vært allverden. Har fått noen, men det har bare vært småtteri. Det er forsåvidt gøy det også, for all del, men nå begynner det å dra seg såpass langt ut på våren, at jeg begynner å forvente at man skal kunne få noen bedre fisker også. Hjelper ikke å se at andre får meget bra fisker rundt omkring. 

Men i går løsna det litt. Skulle egentlig ta en tur med Ali, men han måtte melde pass. Da ble det alenetur da... 

Fisket først i områder jeg vet det står stor fisk, men som oftest gir mindre fisker. Fikk en liten en her, men ikke tegn til noe mer. Det var flotte forhold i går. Det var overskyet, passe vind, tempen i elva begynner å stige til noe "fornuftig" (6-7 grader) og ikke minst, sikten har blitt ekstremt mye bedre. 

Etterhvert tøffet jeg "nedover" og prøvde på go'plassene (som, for meg, ikke har gitt tegn til liv så langt i år).. Der tok det ikke mange kasta før det smalt til. Det var ikke noe massivt hugg, men helt greit. Jeg kjente ganske fort at dette var en litt bedre fisk. Det var litt tyngde og det sprellet ikke febrilsk slik slipsa ofte gjør. Fisken ble landa, målt, veid og fotografert. 
Fisken veide på prikk 5000gr og lengden var greie 91cm. Denne tok på en McRubber. Mer ble det ikke på denne plassen. 

Videre til neste go'plass. Samme her, ikke mange kasta og det smalt til skikkelig. Vilket jävla hugg! Også en bedre fisk, det skjønte jeg med en gang. Tung som fy og sterk, selv om den ikke ga meg noen morsomme utras. Den bare "holdt i mot" lizzom. Strula fælt med denne, da stingeren festa seg i ramma på håven og fisken tok noen sinnsyke krokodillespinn i håven og surret seg noe så jævlig inn. Faktisk såpass ille, at den ene "leppa" (du vet, den "benete greia" som går på undersiden av munnen og stikker ut som en liten spoiler bakerst ved munnvika) ble revet løs. Stressa og styra fælt, men fikk den til slutt løs. Fisken kom seg overraskende kjapt i håven faktisk. Jeg lot den ligge en stund, for å være sikker på at den klarte seg. Om det hadde sett dårlig ut, hadde jeg hoppet over måling etc. Men det gikk bra. Fisken veide 5680gr og målte 94cm. Den tok på samme McRubber som den forrige. 

Det hugg på en 3,5kgs litt etterpå også, på samme plass. Nok et bra hugg. Denne tok på en Dexter Shad. 

Fikk ikke landet flere den dagen, men hadde et par bra missa hugg og følgere. Moro!

Ikke lenge igjen nå...

Har vært sykt dårlig på å skrive noe som helst her siden i fjor. Hvorfor? Vet ikke. Har ikke tenkt så veldig mye på fiske i vinter rett og slett.

Men nå, nå som våren virkelig begynner å vise seg - nå begynner det å skje ting. Jeg ser isen har gått på Glomma her nede, det går faktisk an å fiske fra land de fleste stedene i "storelva". Og ikke minst, i dag leverte jeg båten til Båt Partner i den andre byen, for service på F30'en min. Regner med at den er klar i morgen. Så da er det bare å vente til det er tilnærmet isfritt rundt rampa og få satt ut båten. Har ikke vært og kikket der nå, men regner med at det fortsatt ligger bra med is der (grunt og forholdsvis stille vann) - i en avstikker fra "storelva". Men, håper og håper hardt på at det er mulig å slenge balja på vannet i påskeuka om ikke annet. Man gleder seg!

Håper og tror at jeg skal få til mer fisking i år enn i fjor. I fjor var et merkelig år med kone som fikk hjertestans og annet faenskap, så naturligvis ble det mindre fisking. Men i år altså...

Håper i det lengste at Aremark Gjeddekonkurranse blir arrangert i år, men akkurat slik det ser ut nå (med tanke på Covid-smitte), så skal det vel mye til at det er forsvarlig å arrangere noe sånt allerede i juni... Vi får se. Man må få lov å håpe litt :).

Ellers er det vel ikke så mye mer å si. Jeg har ofte tidligere tenkt ut strategier jeg skal prøve i kommende fiskesesong, baits som skal fokuseres på, steder som skal prøves, etc.... men i år er det skrællt med sånt. Jeg tror rett og slett bare jeg skal kose meg - og ikke tenke så jævlig mye utover det.

Det er dog noen baits jeg gjerne skulle hatt kloa i. Får ikke tak i de i Norge ennå, så vidt jeg vet. Men gidder ikke bestille fra Sverige heller, da det brått blir ille dyrt med moms, toll og annet faenskap. Jeg har nok baits som det er egentlig og, så skal vel ikke grave meg ned...

Ok, kanskje vi sees ute på Glomma snart?

Skitt fiske folkens!