Viser innlegg med etiketten glede. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten glede. Vis alle innlegg

Blendet av de store...?

Gjeddefiske er spennende. For min del er det kanskje (med relativt stor sannsynlighet faktisk) det artigste jeg kan bedrive fritiden min med (selvfølgelig etter å bruke tid med familien). Jeg ser også mye fiskevideo på Youtube når jeg ikke fisker og for en stund siden så jeg en video fra og med Claes "Svartzonker" Claesson hvor han sa noe jeg bet meg hardt merke ved og som fikk meg til å tenke. Dette er ikke ordrett hva han sa, men:
  • "5 kg er en stor fisk for meg"
  • "Man skal ikke se seg blind på jakten på gigantfiskene. Husk å ha det gøy med å fiske mindre fisk også"
Jeg er nok en av de som ble blendet av jakten på 10+-fisk. Jeg glemte rett og slett å glede meg over alle fiskene jeg fikk. Men en kombinasjon av det Herr Claesson sa og at jeg forrige sommer endelig fikk min 10+-fisk - gjorde at jeg begynte å tenke annerledes.

Jeg begynte å aktivt jobbe med meg selv på at gjeddefiske ikke bare handler om å få de virkelig store fiskene. Altså, misforstå meg rett - jeg ønsker fortsatt å få så stor fisk som mulig, men cluet er at dette, for meg, bare skal være en liten del av mitt fiske. Dette har faktisk gjort fiskeopplevelsen min mye bedre. Jeg setter stor pris på også de små fiskene. Tross alt så er det faktisk veldig gøy å få de også. Selv om de ikke nødvendigvis gir de store tunge utrusningene, så er de små ofte mye mer sprelske og gale når de blir kroket.
Og nå som sommeren er her, vannet blir varmere hver dag som går og de virkelig store gjeddene blir vanskeligere å få fatt på - syns jeg det er ekstremt gøy å fiske på grunnere områder med mye vegetasjon. Torpedofisk ut fra gressbankene rett ved båtripa når man minst aner det er jo supergøy. Har du litt svakt hjerte så bør du kanskje tenke litt før du prøver - da dette kan skremme faen på flatmark (dog med et stort glis om kjeften samtidig).

At jeg faktisk er ute i den fri naturen er også et element som betyr mye. Dette er strengt tatt noe jeg alltid har satt stor pris på. Allikevel så er dette noe jeg syns er viktig å ta inn over seg og faktisk reflektere litt over. På den måten er jeg overbevist om at totalopplevelsen med fisket blir brutalt mye bedre.

Sånn, det var dagens filosofiske (pun intended) refleksjoner...

Skitt fiske!

Et par timer på elva....

Søndag 24.september 2017 fikk jeg snodd meg til noen timer på Glomma. Jeg var skikkelig sugen etter dårlig fiske denne sommeren og etter atter en omgang med flom i Glomma (3. gangen denne sesongen), hadde vannet nå sunket en god del. Tunge skyer og en lett bris fra vest gjorde at jeg hadde litt trua.

Jeg dro rett til favorittplassen og begynte å denge der. Jeg prøvde endel forskjellige baits, uten at det skjedde noe. Men så byttet jeg til en Salmo Fatso (farge Mort) og da smalt det til på første kastet. Kjente umiddelbart at dette var en bra fisk og fikk noen flotte utras før jeg var klar til å håve. Og da kom uflaksen (og/eller kløning). Jeg slet litt med å scoope fisken i håven og plutselig så surret en av krokene seg i håven - rett ved håvramma. Dette resulterte i at det ble umulig å få fisken oppi håven. Da ble det litt kåling og i det jeg skulle bøye med ned for å prøve å få tatt gjellegrepet og avkroke (i vannet) så løsnet kroken og fisken svømte sin vei.
Egentlig var dette et greit utfall, for jeg tror det kunne blitt mye "klin" om det ikke hadde skjedd.
Jeg føler meg ganske sikker på at fisken var rundt 7-8kg. Grunnen til det finner du ut om du leser ferdig dette innlegget 😋

Rett etter dette ringe kona og ba meg komme hjem og fjerne en fugl som katter vår hadde invitert med seg inn i huset. Heldigvis gikk dette kjapt og jeg dro rett ut på vannet igjen.

Jeg kjørte en runde med dorging på noen faste plasser uten at det resulterte i noe som helst. Tok så turen tilbake til godplassen. Hadde på følelsen at det var gode muligheter for flere fisk der...

Huka på en Buster Jerk ("mørk abbor"-farge) og etter et par kast kom det et nytt brutalt hugg. Igjen, dette var en bra fisk! Ikke fullt like hard fight denne gangen, men om ikke annet så gikk håvinga bra denne gangen! Helt perfekt faktisk, for fisken avkroket seg selv i håven før jeg rakk å gjøre noe som helst.

Denne fisken var veldig lik den jeg mistet tidligere, og jeg er ganske sikker på at det var fordi det var den samme fisken. Samme størrelse, tatt på nøyaktig samme sted og i og med at den var litt slapp denne gangen velger jeg å tro at det var samme fisk.

Fisken ble veid, målt og tatt bilde av før den ble sluppet ut igjen.
7550g og 108cm.

Bilder og video: