*Gris* Litt flaks - men ny PB okke som!

 Det er en uke siden jeg og Dag Ronny var på Aspern og fiska - og når jeg i løpet av uka så at elva var på vei ned og sikten har bedret seg betraktelig, plottet jeg inn at jeg skulle ut å fiske litt idag (søndag).

Siden det fortsatt var mye vann i elva, tenkte jeg at det var like greit å ture til Mingevannet (som jeg har blitt veldig glad i å fiske). På vei oppover syns jeg det var uvanlig mange båter (og i overtall fancy sportsfiskebåter) ute på, men tenkte at det er søndag, høst og bra vær så...

Men når jeg kom inn i Mingevannet, skjønte jeg brått at det måtte være en konkurranse på gang. Veldig mange båter og igjen, veldig mange av disse superbåtene.

De fleste av plassene jeg hadde tenkt å fiske på var opptatt og jeg begynte nesten å tenke at jeg bare skulle snu og kjøre hjemover igjen, men så fikk jeg se at en av favorittplassene mine ikke var opptatt og kjørte rett dit.

La meg til rette og begynte å denge en sølvgrå McPike 25cm (nye modellen) langs kantene. På tredje kastet, da betet var på vei opp mot båten og jeg var i ferd med å røste det ut av vannet, kom det ei krokodilleprosjektil bak betet med kjeften åpen og sluka betet! Hold på å drite på meg! Fikk satt kroken og da ble det moro!

Jeg skrev om mitt livs fight med ei gjedde fra sist helg, men dette var next level! Altså, den tok så mye line at jeg begynte å bli nervøs for å gå tom og utrasene (og de var det mange av) var helt hinsides! Har aldri sett den stanga så bøyd noen gang. Flere ganger jeg måtte sette meg på kne i båten og så og si hele stanga var i vannet! Helt ubeskrivelig moro!

Etter en god stund begynte madamen å bli sliten og kom opp til overflaten. Til min store forskrekkelse fikk jeg se at fisken ikke var kroka i kjeften i det hele tatt. På en eller annen måte hadde de løsna fra kjeften og på magisk vis hadde en krok satt seg i siden på fisken (rett bak gjellelokket). Neeeeei! Denne kommer jeg til å miste, tenkte jeg. Det er ikke sjanse at jeg klarer å lande denne. Utras igjen og jeg kjente bare magen vrengte seg. Men, jeg klarte faktisk å få den inn igjen og scoope den i håven. Helt utrolig! Og en helt fantastisk følelse!

Tok meg god tid med veiing, måling og bilder. Fisken målte pene 118cm og veide 12500gr. Ny PB altså! Forrige PB var 10700gr og 123cm.



Steike for en fantastisk fisk og opplevelse!

Fisken svømte jo selvfølgelig pent tilbake igjen (se video).



Jeg fikk bare to gjedder til på turen - begge på rundt 85cm (begge på Miuras Mouse).



Hadde kanskje vunnet konkurransen som pågikk, hadde jeg deltatt...? 😝 

En foreldet rapport fra årets Nedre Glomma Gjeddefestival

Jepp, veeeeeldig sent ute, men...

Årets høydepunkt skjedde siste helga i august, i nedre Glomma. Camp på Furuholmen som vanlig. Ali og jeg gjorde som alltid - dro opp på fredag ettermiddag og fikk etablert oss.

Nytt av året var at NGGF også skulle være NM i gjeddefiske. Gøy. Vi valgte å ikke melde oss inn i NJFF for å få være en del av denne delen av konkurransen.

Jeg kjenner at jeg ikke er heeelt motivert for å skrive en masse greier denne gangen, sikkert mye fordi det har gått såpass mye tid siden det skjedde... så jeg skal gjøre det kort og fokusere på høydepunktene.

Vi startet lørdagen med ei kjent grunne i Mingevannet. Ble vel litt overrasket over at ingen andre hadde tatt turen dit først, men det skulle vise seg at vi bør være litt glade for. I løpet av de par første timene hadde vi gjedder på henholdsvis 99cm og 97cm. Begge fiskene representerer de største vi som team har fått i konkurransesammenheng noen gang. Veldig bra! Ali hadde også to missede hugg på samme plassen - som godt kan ha vært fine fisker det også.

Men så skulle det vise seg da, at bortsett fra å fylle papiret i løpet av helga - ble det ingen flere fine fisker. 3 små gjedder til ble fasiten.

Men uansett så endte vi opp med vår beste plassering (i hvert fall i forhold til antall deltakere) - en fin 17.plass (tror jeg) - av 76 team (vel?).

Som vanlig en super helg med masse fisking, skitsnakk og kos på kvelden.

Tusen takk til arrangørene, vertene på Furuholmen og alle deltakere - og ikke minst en gigantisk gratulasjon til vinneren av alle kategorier - Didrik! Helt sinnsykt rått!

Gleder oss allerede til neste års NGGF!

Høstfisketur med Hansen og Norvang 2024

Like sikkert som at Team Riverpigs deltar på Nedre Glomma Gjeddefestival hvert år - er høstgjeddeturen med unge Hansen og unge Norvang. 2024 er selvsagt ikke noe unntak.

Helga uke 37 ble tidlig plotta og booka til årets tur. Det er ofte litt vanskelig å få til tilsynelatende optimal tid for denne turen. Det er ønskelig å ikke ha den for tidlig på høsten, men ei heller for sent. Samtidig skal det passe begge i forhold til familieliv etc. også. Men, denne gangen fikk vi til en ganske så bra tid tror jeg.

Denne turen har blitt en årlig tradisjon og vi har gjort det noen år nå. Fram til i fjor - var det utelukkende en dagstur. Ut grytidlig og fiske til mørket faller. I fjor dro vi til med en lørdag til søndag med overnatting i telt. Dette ga mersmak og i år bestemte vi oss for å starte fredag ettermiddag og fiske hele helgen (med overnattinger i telt selvfølgelig).

Bortsett fra en tur på Isesjø, har alle turene fram til i år foregått på Nedre Glomma (og endel Minge- og Vestvannet). Det var også planen i år, men i løpet av dagene opp mot den utvalgte helga - bestemte vårt elskede Glomma seg for å skyte i været. Sikkert pga mye regn oppover. På torsdag foreslo jeg for Dag Ronny å heller ta turen til Haldenvassdraget - hvor vannstand varierer minimalt. Jeg har også blitt veldig glad i å fiske i Aspern + at det er fryktelig fint der. Dette syns også Dag Ronny var en fin ide og vi bestemte oss.

Fredag etter jobb møttes vi først over en rullekebab på terrassen hos Norvang - før bilen ble pakket med et tonn med "greier", hengeren ble hekta på og båten ble kjørt til nærmeste båtrampe. En tur innom bensinstasjonen og butikken på veien og så rett til Tripperød ved Aspern i Aremark.

Vi vrengte båten på vannet med en gang og fylte båten med fiskeutstyr. Vi fikk vel en drøy halvtime på vannet med en håndfull kast (men ikke noe høgg), før det ble mørkt og vi tøffa inn og fikk etablert camp. Planen var å grille pølser den kvelden, men den nevnte kebabrullen la seg i magen som en sementladning - så den droppa vi glætt!

Et par øl og litt svensk snop ble fortært over litt skitsnakking før vi la kadaverne i soveposene...

Opp 0600 på lørdag og hva fikk vi se? En sjappe med alkohol og det var det... Neida, vi så vel egentlig ikke så veldig mye - annet enn tjukk, tjukk tåke. Jaja, det er jo ikke noe problem. Den letter jo etterhvert...

Altså, jeg er forholdsvis kjent på Aspern. Har vært der endel ganger og har grei kontroll. Dessuten har jeg jo kartplotter i båten... men GPS'en til plotteren har en tendens til å bruke lang tid på å få kontakt med satelitt og ikke noe unntak denne gangen naturligvis. Så, jeg brukte det indre kompasset mitt og styrte mot første planlagte fiskeplass. Kjørte selvfølgelig sakte, for det er jo litt småskummelt når man ikke ser mer enn et par meter foran båten.

Etter en liten stund glimtet jeg land foran oss. Åja, så jeg siktet ikke heeeelt riktig altså. Noe for langt nordover. Jaja, ikke noe stort problem. Da er det bare å kjøre litt sørover og så er det straka vegen til plassen... eller? Etter litt, og pga et god dose flaks - fikk jeg hjertet i halsen da det brått var et lite skjær 5 meter foran båten. What?? Det er da ingen skjær her!? Nå var det på tide og bruke flere hjelpemidler, siden plotteren ikke ga meg mye å gå etter, da det ikke var mappet noe særlig i området. Google Maps for the rescue! Jeg klør meg i hue og fatter ingenting. Hvor er vi??? Er det typ Blair Witch Project-magi som føkker med oss?? Etterhvert går det opp for meg hvor vi er. Er det mulig??

Har gjort et forsøk på å illustrere ruten jeg trodde vi kjørte - og hva det egentlig var... Rød strek hva jeg trodde, grønn er virkelig. Ca midt mellom de er hva jeg prøvde på:



Altså, det skal jo ikke gå an, men dæven steike som tåka kødder med huet altså!





Vi kom oss til første sted og fisket av der uten å få noe. På vei til neste sted fikk vi en liten pelagisk gjedde på dorga og et par mindre på spinnfiske på neste plass. Vi holdt på slik hele dagen. Spinnfiska mye og dorga mye. Det var aldri noe gjedderace, men vi fikk jevnt og trutt fisk. De fleste var fisk på rundt 3 kg, så ikke så mye å skryte av. Vi endte opp med 15 gjedder på lørdag...
Men en av disse gjeddene skilte seg ut...
Vi dro tilbake til første plassen litt ut på ettermiddagen - siden dette er en plass jeg vet det står stor fisk på. Denga på rundt kantene (det er ei grunne midt ute i sjøen) og så skjedde det noe gøy. Jeg lat McRubber'en synke til bunnen (var vel ca 10 meter der) og begynte å sveive. Kun et par sveivetak og så fikk jeg et "høgg". "Høgg" fordi det var ganske slække greier. Men, tyngden var der - så her var det håp om noe litt større. Når den var noen meter fra båten begynte den å rase ganske kraftig. Dæven så sterk den var! Fikk vel 5-6 skikkelige saftige utras hvor stanga stod greit bøyd, før jeg fikk den til overflata og inn i håven. Det der tror jeg brått var den heftigste fighten jeg har hatt noen gang.

Fisken var ikke så stor som man kunne håpe på, men veide inn til 6200gr og strakk seg over 101cm. Magen full av mat - det bula i alle retninger. Moro! Nå røper jeg jo litt mye for resten av turen, men denne gjedda skulle vise seg å bli den eneste med litt størrelse denne turen.



Kan vel nevne det også - til tross for bomullståke på morgenen, så ble været strålende resten av dagen. Dog med litt nordvestlig vind (ikke mye), så det var ikke grisevarmt, men i solsteken måtte man ta av seg litt klær. Deilig!

Vel i land på kvelden, godt fornøyd med dagen - var det å kline til med noe som til tider så ut som et  St.hansbål på bålplassen. Medbrakt ved ble brukt, men også masse gran og furugrener som lå pent samlet i skogen. Det ble greit kjølig i kveldingen så det var deilig å ha bål. Varmer godt. 



Vi hadde glemt å ta med grillrist, så en engangsgrill skulle sørge for steking av pølser og hamburger. Men så viste det seg da, at Kiwi-engangsgrillen var noe skikkelig drit. Den ble aldri skikkelig varm, så da måtte man improvisere... bålet hadde jo nå masse glødende "kull" så med noen (litt for korte) kjepper klarte vi å flytte over nok. Tror ingen av oss har noe særlig med hud igjen på fingrene riktignok..😂.

Så var det dette med å steke hamburger riktig da. Ikke alltid så lett å se i mørket, så den første burgeren min var vel mer en tartar enn en tradisjonell burger. Men, det skled ned det og... Og så kan det hende at nettopp dette var grunnen til at jeg ikke var helt i toppslag morgenen etter. Det startet med at jeg våknet midt på natta med dundrende skallebank. Dette er forsåvidt ikke helt unormalt for meg - har slitt med migrene hele livet. Jeg vandret rundt i området til Ibuxen begynte å virke og la meg igjen. Når jeg våknet satt hodepinen fortsatt i, men jeg stod opp for å få i meg litt mat og dundre på med mer Ibux. Så, når jeg hadde reist meg opp, så ble jeg så inni hampetåka bråkvalm og endte med å spy. Hmm, hang søndagsfisket i en tynn tråd?



Jeg spiste litt og fikk i meg mer Ibux, mens Dag Ronny tok med seg en plastpose og trava ut i skogen for å finne sopp. I mellomtiden vandret jeg rundt i påvente av Ibux-effekten. Den kom og omtrent samtidig dukket Dag Ronny opp med en bærepose full av kantareller. Good to go! Ut på vannet igjen!

Vi trodde egentlig at søndagen ville by på bedre fiske enn lørdagen, pga været. Det var overskyet og sønnavind. Dette skulle vise seg å ikke stemme helt. Vi klarte bare å lure opp 4 gjedder og endte dermed opp på 19 gjedder totalt - noe som er rekord for oss (18 var tidligere rekord, fra Glomma for noen år siden).

Rundt kl 15 bestemte vi oss for at nok er nok, tøffet inn til land, pakket ned telt og utstyr, ryddet i båten og pakket bilen - før vi dura hjemover til Særp.

En meget vellykket tur (igjen) og vi var veldig glade for at vi droppa Glomma i år. Elva stod til litt over 2000 i vannføring når vi kom hjem og med kakao-sikt - hadde nok sannsynligvis det blitt katastrofe fiskemessig.

Så får vi se da - hva vi gjør til året... Tipper det kommer mye an på tilstanden i Glomma igjen.