Det er lenge siden jeg har blogga! Utrolig sløvt, jeg vet. Men til tross for at jeg åpenbart er sløv og lat, så forstår jeg om ikke annet at jeg er nødt for å levere noe til et utsultet publikum! Så, denne gangen - kjære trofaste lesermasse - kommer et stort blogginnlegg med en slags oppsummering av alt det store som har skjedd på fiske- (og tur-)fronten dette herlige året som heter 2025!
PS. Siden jeg skrev de første orda der, så har jeg postet en liten en angående den kommende sesonger 2026... så ikke SÅ lenge siden jeg har blogga allikevel da...
Generelle fiskehøydepunkter
På gjeddefronten fikk jeg ingen fisk over 10kg i år. Det ble et par rett under - nærmere bestemt to stykk på 9500gr tror jeg. Den kuleste der var vel ei gjedde jeg har fått 1,5 gang før. Første gangen veide hun over 10kg og den andre gangen fikk jeg ikke landet henne, siden hun slapp den 3kg store gjedda som hang på kroken min (tok denne gjedda på tvers og stakk av et par ganger før hun slapp når jeg prøvde å håve).
Ellers har jeg jo begynt med abborfiske i år også. Så jeg har fisket mye abbor - uten å ha funnet helt ut av det. Men, på Aspern i November smalt det på en fin abbor på 985gr - 45cm. Det var gøy!
Selv om jeg ikke har funnet helt ut av dette fisket ennå, så må jeg jo si jeg syns det er utrolig artig - det og! Så jeg kommer jo til å fortsette. Og i kontrast til gjedda, så er jo abboren utrolig god matfisk også. Så jeg tok opp noen som ble frityrstekt av konemor (amerikaner). Smakte sinnsykt digg!
Aremark - hengertrøbbel! Nære på!
Den første teltturen til meg og konemor var, som du vil se om du leser hele posten, en tur til Tripperød ved Aspern. Et sted jeg er godt kjent med og syns er latterlig fint.
Joda, vi kjørte av gårde med båten på slep.
Før jeg fortsetter, så nevner jeg at jeg har slitt litt med det ene hjulet på hengeren når den har stått ubrukt en stund. Det har låst seg og jeg har måttet jobbe ganske hardt for å få det til å rulle igjen...
Ok, gjennom Halden og opp bakkene mot Tistedalen så begynner jeg å høre lyder baki der... Jojo, høres mest ut som spennestroppene som slår mot hengeren eller båten... jaja, null stress.
Før jeg fortsetter, så nevner jeg at jeg har slitt litt med det ene hjulet på hengeren når den har stått ubrukt en stund. Det har låst seg og jeg har måttet jobbe ganske hardt for å få det til å rulle igjen...
Ok, gjennom Halden og opp bakkene mot Tistedalen så begynner jeg å høre lyder baki der... Jojo, høres mest ut som spennestroppene som slår mot hengeren eller båten... jaja, null stress.
Disse lydene blir egentlig mer og mer merkante etterhvert som vi kommer oss dypere inn i Aremark's skoger og til slutt - når lyden er så stygg og høy at jeg vet at noe er galt, jeg ser i speilet at begge hjula vingler som fulle flaggermus og i tillegg bilen bak meg driver å blinker med lysa og herjer... så stopper jeg. Vi er nå ikke mer enn ca 500 meter fra der vi tar av mot Tripperød...
Først stopper ei eldre dame fra hjemmehjelpen og tenker at hun kan hjelpe. "Jeg har vel noe verktøy bak i bilen..."... njæææ... vet ikke helt.
Så kom den en bil til forbi, i motsatt retning av oss. Jeg la merke til at han som kjørte titta veldig når han kjørte forbi og noen sekunder senere kom han tilbake. Han skjønte at det var noen som trengte hjelp 😂. "Nå hadde dere flaks", sier han. Så viser det seg at han har et eget verksted bare 200 meter fram i gata. Da var det bare å rulle pent og forsiktig ned dit da. Han mistenkte hjullager og jammen hadde han rett i det. De var så og si pulverisert rett og slett. Tidligere eier av båten brukte den på sjøen, så mistenker at han har hatt saltvann i jula.
Ok, verdens snilleste mann sier at han var på vei ned til Halden for å handle bildeler han, så da kan jo like godt kjøpe med seg et par nye hjullager også. Javisst, skal ikke stå i veien for han vi! Men han foreslo at vi kunne rulle sakte men sikkert ned til Tripperød siden det var så kort vei dit), sette ut båten og kjøre hengeren tilbake til verkstedet, så skulle han fikse dette for oss mens vi koste oss på Tripperød.
Først stopper ei eldre dame fra hjemmehjelpen og tenker at hun kan hjelpe. "Jeg har vel noe verktøy bak i bilen..."... njæææ... vet ikke helt.
Så kom den en bil til forbi, i motsatt retning av oss. Jeg la merke til at han som kjørte titta veldig når han kjørte forbi og noen sekunder senere kom han tilbake. Han skjønte at det var noen som trengte hjelp 😂. "Nå hadde dere flaks", sier han. Så viser det seg at han har et eget verksted bare 200 meter fram i gata. Da var det bare å rulle pent og forsiktig ned dit da. Han mistenkte hjullager og jammen hadde han rett i det. De var så og si pulverisert rett og slett. Tidligere eier av båten brukte den på sjøen, så mistenker at han har hatt saltvann i jula.
Ok, verdens snilleste mann sier at han var på vei ned til Halden for å handle bildeler han, så da kan jo like godt kjøpe med seg et par nye hjullager også. Javisst, skal ikke stå i veien for han vi! Men han foreslo at vi kunne rulle sakte men sikkert ned til Tripperød siden det var så kort vei dit), sette ut båten og kjøre hengeren tilbake til verkstedet, så skulle han fikse dette for oss mens vi koste oss på Tripperød.
Makan altså! Man får jo litt troa på menneskeheten igjen når man møter sånne mennesker!
Litt ut på ettermiddagen samme dag ringer han og forteller at hengeren er klar. Helt nydelig.
Snill kæll altså!
Men, når vi tenkte over dette etterpå, så innså vi hvor flaks vi hadde. Ikke bare at vi traff på han med verkstedet og verdens snilleste sjel, men også at dette kunne gått skikkelig galt. I beste fall at båt/motor hadde gått til helvete... i verste fall... ikke sant 😳.
Kona er med!
Så skjedde det - konemor ble med på telttur. Ikke en gang, ikke to, men TRE ganger! To ganger på Tripperød ved Aspern og en til Øymarksjøen på høsten. Dette likte hun (og jeg) godt, så det har blitt kjøpt inn godt liggeunderlag og sovepose (samt en haug med annet campingutstyr). Dette tror jeg det blir mer av også i 2026!
Nedre Glomma Gjeddefestival
Hehe, det er ikke så mye å si egentlig - i hvert fall ikke om fisket for vår del. Vi blanka...!! Det skal jo ikke gå an selvfølgelig, men vi klarte det allikevel vi. Når det er sagt, så er det uansett helt magisk å være med. Vi koste oss skikkelig som alltid.
En ekstra takk rettes til våre lavvo-naboer Tommy/Tony og Marius - som ikke bare var gode og hyggelige naboer på teltplassen, men jammen ble vi inkludert i "Pappa på tur"-videoen som ble produsert ila helga også! Litt usikker på hvorfor dog... men neppe pga kvalitetsinnhold i hvert fall. Sympati kanskje?
Sjekk ut "Pappa på tur"! Meget bra underholdning! https://www.youtube.com/@TommyWoldmoSand
Høstfisketur med Dag Ronny
Årets tur ble, etter litt om og men, lagt til Øymarksjøen i Marker/Aremark. En fullstendig ukjent sjø for både meg og Dag, men jeg hadde hørt mye bra om den. Og når man ser på dybdekart over sjøen så får man jo en halvkram en! Mange spennende områder der.
Vi endte opp med å ha camp ved båtslippen. Egentlig en helt kurrant plass for det formålet. En stor fordel er jo å ha bilen i nærheten så man slipper å drasse på alt utstyret.
Vi dra opp på fredag ettermiddag, fikk satt opp camp ganske kjapt og fikk til en bitteliten tur ut før mørket la seg. Null fisk der.
Men vi koste oss med bål, grilling og skitprat på kvelden vi. Det er alltid herlig å være på tur med Dag. Bra kæll!
For å "cut it short" så kan jeg avsløre at det ikke ble noe fiske å skryte av. Vi fikk endel små gjedder og noen få abbor, men de store uteble.
Men vi koste oss med bål, grilling og skitprat på kvelden vi. Det er alltid herlig å være på tur med Dag. Bra kæll!
For å "cut it short" så kan jeg avsløre at det ikke ble noe fiske å skryte av. Vi fikk endel små gjedder og noen få abbor, men de store uteble.
Fantastisk fin tur uansett!
Alenetur Øymarksjøen på høsten
Ok, det var meningen at jeg og konemor skulle tilbake til Øymarksjøen for å overnatte i telt. Men så dukket det opp ett eller annet med hesten til Mila, så konemor valgte å droppe turen. Men det stoppet jo ikke meg. Jeg skulle på tur!
Ut bar det alene da, med pergas og båt på slep.
Ut bar det alene da, med pergas og båt på slep.
Jeg fikk satt opp camp i hu og hast, da jeg ville få mest mulig fisketid før mørket falt. Dette var på en tid av året hvor det ble mørkt rundt kl 18:30 mener jeg å huske.
Nok en gang, det var ikke mye å skryte av fiskemessig. Skal være ærlig å si at jeg ikke husker noen fisk i det hele tatt, men jeg fikk nok noen. Men tydeligvis ikke mye å skryte av.
Tilbake til camp for båling og grilling da. Koslig å sitte foran bålet og tenke på alt og ingenting. Må innrømme at jeg etterhvert begynte å kjede meg bittelitt, så jeg slo på tråden til både mamma og konemor. Så begynte hodet å kødde. Jeg har vært plaget av migrene hele livet, men har jo lært i voksen alder at jeg er nødt for å ta Ibux når jeg kjenner det begynner. Det er ikke alltid det fungerer det heller, men som oftest gjør det det... Så, fram med Ibux... eller? Neida, Ibux-pakka viste seg å ligge på kontorpulten hjemme. Shit! Panikken kommer. Tanken på å legge seg i telt med fare for at jeg våkner med skikkelig migreneanfall er ikke helt grei. Så da var det dessverre bare en ting å gjøre da - få pakket sammen camp, dratt opp båten og få kjørt hjemover til Ibux'en.
Så, mens jeg pakker sammen teltet, hører jeg barnelatter ikke så langt unna. Merk at det er bekmørkt og jeg ser så og si ingenting. Dog vet jeg at det står to gamle og forlatte hytter like ved camp/båtrampe...
Jeg ser at det er lys på ei hytte noen hundre meter unna, men akkurat i det øyeblikket der - da The Blair Witch Project allerede har brent seg fast på hjernehinna - klarer ikke jeg å tenke rasjonelt! 😂. Jeg får rett og slett gåsehud og får fart på pakkinga skal jeg si! Kæll på 50 år blir redd i mørket, hæ!? Latterlig, jeg vet!
Men, jeg kom meg avgårde uten å bli tatt av heksa (tro det eller ei).. OG å unngå å kjøre over den stakkars haren som febrilsk løp på kryss og tvers foran bilen en godt stykke der.
Så, mens jeg pakker sammen teltet, hører jeg barnelatter ikke så langt unna. Merk at det er bekmørkt og jeg ser så og si ingenting. Dog vet jeg at det står to gamle og forlatte hytter like ved camp/båtrampe...
Jeg ser at det er lys på ei hytte noen hundre meter unna, men akkurat i det øyeblikket der - da The Blair Witch Project allerede har brent seg fast på hjernehinna - klarer ikke jeg å tenke rasjonelt! 😂. Jeg får rett og slett gåsehud og får fart på pakkinga skal jeg si! Kæll på 50 år blir redd i mørket, hæ!? Latterlig, jeg vet!
Men, jeg kom meg avgårde uten å bli tatt av heksa (tro det eller ei).. OG å unngå å kjøre over den stakkars haren som febrilsk løp på kryss og tvers foran bilen en godt stykke der.
Kom meg hjem migrenen ble kroppstaklet med et par Ibux! Om historien ble trodd på av de hjemme? På ingen måte! Og jeg har en følelse av at du som leser dette (er det noen i det hele tatt??) ei heller tror på dette... Men samme det. Bryr meg ikke. Jeg vet sannheten! 😂
Isesjø
Thomas og jeg tok en liten tur på Isesjø sent på høsten. Thomas hadde vel strengt tatt ikke fisket en eneste gang før dette den sesongen. Skammelig!
Vi var vel vitene at det var meldt litt regn utover dagen, men det går vel fint? Litt regn takler man da.
Isesjø er så og si helt ukjent for oss, så dette ble litt prøving og feiling egentlig. Den ene plassen jeg visste om var okkupert når vi kom (skulle vise seg i ettertid at det var kjentfolk...), så vi prøvde å finne noen steder ved å se på plotteren. Jeg mener vi fikk et par gjedder, men det var bare småtteri...
Etterhvert viste det seg at værvarslet som så ofte før, tok feil... det skulle regne HARDT og MYE. Så mye regn var vi ikke helt kledd for, ei heller helt innstilt på å akseptere 😂. Så, vi putret pent og pyntlig inn til land igjen og kjørte hjem...
Vi var vel vitene at det var meldt litt regn utover dagen, men det går vel fint? Litt regn takler man da.
Isesjø er så og si helt ukjent for oss, så dette ble litt prøving og feiling egentlig. Den ene plassen jeg visste om var okkupert når vi kom (skulle vise seg i ettertid at det var kjentfolk...), så vi prøvde å finne noen steder ved å se på plotteren. Jeg mener vi fikk et par gjedder, men det var bare småtteri...
Etterhvert viste det seg at værvarslet som så ofte før, tok feil... det skulle regne HARDT og MYE. Så mye regn var vi ikke helt kledd for, ei heller helt innstilt på å akseptere 😂. Så, vi putret pent og pyntlig inn til land igjen og kjørte hjem...
Ord til ettertanke...
Neida, skal ikke gidde engang!
En fin-fin sesong med mye kos og greit fiske kan jeg vel si. Håper neste blir minst like bra.
En fin-fin sesong med mye kos og greit fiske kan jeg vel si. Håper neste blir minst like bra.
