2024 - et innholdsrikt fiskeår

Flom, trollingmotor, batterihelvete, 10+, PB...
Fiskeåret 2024 har bydd på endel greier. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men får prøve...

Flom

En ting det har vært mye av i år - er flom. Altså, det har jo vært endel av det de siste årene, men i år føler jeg det har vært ekstra ille. Det har vel knapt vært normal vannstand i år. Det var sikkert en periode på våren det var normalt og jeg husker det var ok en liten periode i juli, men bortsett fra det har elva ført mye vann hele tiden. Utrolig kjedelig for fisket - spesielt når man fisker mye i hovedløpet av elva. Men sloss da mye med sterk strøm i vannet og dette gjør det ekstremt vanskelig. I tillegg opplever jeg at fisken er ekstremt vanskelig å finne/få når det er slik. 

I år fisket jeg mye mer i Minge- og Vestvannet enn vanlig. Jeg har liksom ikke investert i kjøretid opp dit tidligere, men i år tenkte jeg at jeg måtte prøve. Der inne er det liksom ikke så farlig om det er mye vann, i og med at det uansett er ganske stillestående vann. Kort oppsummert syns jeg dette har fungert fint. Har fått endel fine fisker - der i blant ny PB. Dette kommer jeg tilbake til.

Trollingmotor og batteri(trøbbel)




Helt siden i fjor sommer - da vi var på sommerferie ved Leech Lake i USA og jeg brukte svigerfars trollingmotor en god del og jeg bestemte meg for at dette er noe jeg må ha på min båt her hjemme, har jeg spinka og spart sånn at jeg på vårparten kunne investere i en trollingmotor. Det ble mye fram og tilbake på vårparten om jeg kunne ta meg råd til det eller ikke, men til slutt så endte det med at jeg fikk grønt lys. Dette var i slutten av mai og bestilling ble registrert hos MarineShop i Sarpsborg. En Minn Kota Powerdrive MR 55 + batteri, hurtigbrakett og diverse. Så ble det jo selvfølgelig sånn at det var lang leveringstid på motoren da. Jaja, smøre seg med tålmodighet.
Men, så fikk jeg melding om at varene hadde kommet. Jeg troppa opp i butikken og ventet i spenning når fyren i butikken gikk bak på lageret for å hente motoren. Han kommer ut og jeg ser på esken... Minn Kota: ja. Trollingmotor: ja. Baugmotor: NEI! Dette var altså en aktermontert motor. Det viste seg at motoret hadde blitt merket med mitt ordrenummer da de tok i mot leveringen. Så, da var det bare tusle slukøra hjem og smøre seg med enda mer tålmodighet.

Nå husker jeg ikke helt når motoren til slutt ble levert, men det må ha vært en godt stykke ut i juni. Jeg fikk hjelp av en veldig snill fiskekollega til å få montert motor på båten. Denne seansen ble litt mer tricky enn både jeg og han hadde sett for oss, men flink kæll fiksa dette til slutt. Veldig godt fornøyd med arbeidet!

Og så starter utfordringene...
Dette er en lang og trøg historie, så jeg skal ta kortversjonen.
Lithiumbatteriet tappet seg selv - eller BMS var defekt og rapporterte feilaktig at batteriet var tomt. Vet ikke hva greia var, men noe var veldig galt. Jeg ladet til 100%. Brukte batteriet med trollingmotoren et par timer på kvelden og så at 10% av batteriet var brukt. Fint. Sånn det skal være. Batteriet blir stående uten tilkoblinger over ei natt eller to og blir med ut på tur igjen. Dødt... Fullstendig dødt. Kobler på lader og får bekreftet dette. 0%. Lader opp til 100% igjen og det samme skjer... gang på gang.
Så batteriet blir levert hos MarineShop, som da må sende det til Skanbatt for testing. Her blir batteriet stående flere dager på utleveringssted, fordi postleverandøren ikke sender ut melding om ankommet post. Joda, perfekt det! Batteriet ankommer Skanbatt på en mandag og samme dag blir batteriet sendt tilbake til MarineShop - med melding om at det ikke er noe galt med batteriet. Jasså, de fikk da en beskrivelse fra meg på at batteriet tapper seg tomt over et døgn eller to. Burde de ikke da teste det over litt lengre tid?? Jaja, tar det med meg hjem og prøver igjen. Naturligvis skjer akkurat det samme igjen. Da får jeg låne et gammelt blybatteri på 90amp av naboen og prøver dette. Null problem. Brukte vel dette 2-3 turer (1-2 timer pr tur) før jeg måtte lade det igjen.
Batteriet blir levert på nytt og sendt til Skanbatt igjen - etter at jeg fikk snakke med Skanbatt på telefon og fikk beskrevet mer nøyaktig hva jeg gjør og hva som skjer. Denne mannen ga meg inntrykk av å ikke tro meg. At det var jeg som gjorde noe feil. Litt irriterende.
Men så tok dette greit tid og da. Vi var nå juli og det var ferie på teknikerne. Heldigvis fikk jeg låne et brukt lithium-batteri av MarineShop som jeg brukte i mellomtiden. Og gjett hva!? Det fungerte akkurat slik man skulle forvente! Så rart... NOT!
Til slutt fikk jeg meldingen om at Skanbatt godkjente bytte av batteri til et nytt. Så det var noe galt med det forrige altså!? Ble overraska gett!
Men tror du de hadde det samme batteriet på lager da? Neida, hverken MarineShop eller Skanbatt hadde det - og det var selvfølgelig uker med forventet leveringstid. Jeg søkte litt på lignende batterier i MarineShop webben og der fant jeg et som var akkurat det samme batteriet, bare litt annen utforming. Dette var lavere og bredere - tilpasset bruk i bobil. Samme det vel??!! De har det på lager!
Så det endte med at jeg fikk med meg et sånt hjem og dette har fungert utmerket - akkurat som man forventer. Skal sies at jeg hadde problemer med dette også, men det viste seg å være en sikring i laderen som hadde gått. Det fikset seg enkelt.

Så, på sensommeren og høsten har jeg fått brukt trollingmotoren som vanlig og dette har jo naturligvis vært helt magisk! Man slipper å kaste og dra dregg hele tiden og forflytninger går så mye enklere! Spotlock er det jeg desidert bruker mest og det er rett og slett fantastisk deilig.
Ble storfornøyd til slutt altså - etter mye styr, frustrasjon og venting.

Fisk

Jeg har ikke sjekket, men er ganske sikker på at antallet gjedder i år ble ganske nært det samme som i fjor. Og som i fjor, ble det ganske mange fine gjedder.
Det endte opp med to 10+-gjedder i år faktisk og har da 4 10+'ere totalt så langt. Den største var også ny PB - med nydelige 12500gr og 118cm. Denne tok jeg i Mingevannet mens det pågikk en predatorkonkurranse i området. Utrolig artig å få denne gjedda med xx antall båter liggende rundt i nærheten.

De største i år:
  1. 12500gr - 118cm. Svartzonker McPike 23cm (nye modellen)
  2. 10200gr - 109cm. Miuras Mouse
  3. 8020gr - 109cm. Miuras Mouse
Utover disse ble det mange på mellom 4 og 7 kilo typ.

Ny PB: 12500gr og 118cm


Nedre Glomma Gjeddefestival

Årets høydepunkt ble avholdt på Furuholmen siste helga i august som vanlig. I år startet fisket for meg og Ali meget bra. Vi landa et par rett under meteren-fisker ganske tidlig og vi lå veldig bra an på tabellen en liten stund. Men så ble det stopp. Vi fikk til slutt en grei plassering på tabellen og helga var generelt super som vanlig!






Årlig høsttur med Dag Ronny på Aspern

Valget falt på Aspern i år - begrunnet med at det er veldig mye vann i Glomma. Det hadde blitt totalt fiskefiasko om vi valgte elva i år. Denne turen kan du lese mer om i egen bloggpost, men turen var super! En god del fisk - bare en det var litt størrelse på. Ellers en spennende og kaotisk utkjøring lørdag morgen i bomullståke og nesten kræsj med øy og skjær.
En liten soppquiz fikk vi også skvisa inn.





Så, har jo skjedd en del denne sesongen - hvor batteri har vært sentralt, dessverre. Men, det gikk jo bra til slutt, så sakl ikke klage nå.

Båten står trygt på land - dog uten noe "telt" så langt. Skal prøve å få ordnet det snart så jeg slipper å få båten full av snø og is.

Så nå ligger en vinter med rydding av kontor/fiskerom, organisering av fiskeutstyr/baits og vassing av kroker foran meg - i påvente på våren. Og "on that note"... tidligere så var jeg nesten deprimert på denne tiden av året  - det var så uendelig lenge til våren og fiske igjen. Men de siste årene har det synet endret seg mye for min del. Tiden går så inni hamperæva fort og i så måte er det liksom ikke såå lenge til allikevel.

Skitt fiske til dere som driver å surrer ute på isen i kulda og så sees vi kanskje på vannet til våren.



*Gris* Litt flaks - men ny PB okke som!

 Det er en uke siden jeg og Dag Ronny var på Aspern og fiska - og når jeg i løpet av uka så at elva var på vei ned og sikten har bedret seg betraktelig, plottet jeg inn at jeg skulle ut å fiske litt idag (søndag).

Siden det fortsatt var mye vann i elva, tenkte jeg at det var like greit å ture til Mingevannet (som jeg har blitt veldig glad i å fiske). På vei oppover syns jeg det var uvanlig mange båter (og i overtall fancy sportsfiskebåter) ute på, men tenkte at det er søndag, høst og bra vær så...

Men når jeg kom inn i Mingevannet, skjønte jeg brått at det måtte være en konkurranse på gang. Veldig mange båter og igjen, veldig mange av disse superbåtene.

De fleste av plassene jeg hadde tenkt å fiske på var opptatt og jeg begynte nesten å tenke at jeg bare skulle snu og kjøre hjemover igjen, men så fikk jeg se at en av favorittplassene mine ikke var opptatt og kjørte rett dit.

La meg til rette og begynte å denge en sølvgrå McPike 25cm (nye modellen) langs kantene. På tredje kastet, da betet var på vei opp mot båten og jeg var i ferd med å røste det ut av vannet, kom det ei krokodilleprosjektil bak betet med kjeften åpen og sluka betet! Hold på å drite på meg! Fikk satt kroken og da ble det moro!

Jeg skrev om mitt livs fight med ei gjedde fra sist helg, men dette var next level! Altså, den tok så mye line at jeg begynte å bli nervøs for å gå tom og utrasene (og de var det mange av) var helt hinsides! Har aldri sett den stanga så bøyd noen gang. Flere ganger jeg måtte sette meg på kne i båten og så og si hele stanga var i vannet! Helt ubeskrivelig moro!

Etter en god stund begynte madamen å bli sliten og kom opp til overflaten. Til min store forskrekkelse fikk jeg se at fisken ikke var kroka i kjeften i det hele tatt. På en eller annen måte hadde de løsna fra kjeften og på magisk vis hadde en krok satt seg i siden på fisken (rett bak gjellelokket). Neeeeei! Denne kommer jeg til å miste, tenkte jeg. Det er ikke sjanse at jeg klarer å lande denne. Utras igjen og jeg kjente bare magen vrengte seg. Men, jeg klarte faktisk å få den inn igjen og scoope den i håven. Helt utrolig! Og en helt fantastisk følelse!

Tok meg god tid med veiing, måling og bilder. Fisken målte pene 118cm og veide 12500gr. Ny PB altså! Forrige PB var 10700gr og 123cm.



Steike for en fantastisk fisk og opplevelse!

Fisken svømte jo selvfølgelig pent tilbake igjen (se video).



Jeg fikk bare to gjedder til på turen - begge på rundt 85cm (begge på Miuras Mouse).



Hadde kanskje vunnet konkurransen som pågikk, hadde jeg deltatt...? 😝 

En foreldet rapport fra årets Nedre Glomma Gjeddefestival

Jepp, veeeeeldig sent ute, men...

Årets høydepunkt skjedde siste helga i august, i nedre Glomma. Camp på Furuholmen som vanlig. Ali og jeg gjorde som alltid - dro opp på fredag ettermiddag og fikk etablert oss.

Nytt av året var at NGGF også skulle være NM i gjeddefiske. Gøy. Vi valgte å ikke melde oss inn i NJFF for å få være en del av denne delen av konkurransen.

Jeg kjenner at jeg ikke er heeelt motivert for å skrive en masse greier denne gangen, sikkert mye fordi det har gått såpass mye tid siden det skjedde... så jeg skal gjøre det kort og fokusere på høydepunktene.

Vi startet lørdagen med ei kjent grunne i Mingevannet. Ble vel litt overrasket over at ingen andre hadde tatt turen dit først, men det skulle vise seg at vi bør være litt glade for. I løpet av de par første timene hadde vi gjedder på henholdsvis 99cm og 97cm. Begge fiskene representerer de største vi som team har fått i konkurransesammenheng noen gang. Veldig bra! Ali hadde også to missede hugg på samme plassen - som godt kan ha vært fine fisker det også.

Men så skulle det vise seg da, at bortsett fra å fylle papiret i løpet av helga - ble det ingen flere fine fisker. 3 små gjedder til ble fasiten.

Men uansett så endte vi opp med vår beste plassering (i hvert fall i forhold til antall deltakere) - en fin 17.plass (tror jeg) - av 76 team (vel?).

Som vanlig en super helg med masse fisking, skitsnakk og kos på kvelden.

Tusen takk til arrangørene, vertene på Furuholmen og alle deltakere - og ikke minst en gigantisk gratulasjon til vinneren av alle kategorier - Didrik! Helt sinnsykt rått!

Gleder oss allerede til neste års NGGF!

Høstfisketur med Hansen og Norvang 2024

Like sikkert som at Team Riverpigs deltar på Nedre Glomma Gjeddefestival hvert år - er høstgjeddeturen med unge Hansen og unge Norvang. 2024 er selvsagt ikke noe unntak.

Helga uke 37 ble tidlig plotta og booka til årets tur. Det er ofte litt vanskelig å få til tilsynelatende optimal tid for denne turen. Det er ønskelig å ikke ha den for tidlig på høsten, men ei heller for sent. Samtidig skal det passe begge i forhold til familieliv etc. også. Men, denne gangen fikk vi til en ganske så bra tid tror jeg.

Denne turen har blitt en årlig tradisjon og vi har gjort det noen år nå. Fram til i fjor - var det utelukkende en dagstur. Ut grytidlig og fiske til mørket faller. I fjor dro vi til med en lørdag til søndag med overnatting i telt. Dette ga mersmak og i år bestemte vi oss for å starte fredag ettermiddag og fiske hele helgen (med overnattinger i telt selvfølgelig).

Bortsett fra en tur på Isesjø, har alle turene fram til i år foregått på Nedre Glomma (og endel Minge- og Vestvannet). Det var også planen i år, men i løpet av dagene opp mot den utvalgte helga - bestemte vårt elskede Glomma seg for å skyte i været. Sikkert pga mye regn oppover. På torsdag foreslo jeg for Dag Ronny å heller ta turen til Haldenvassdraget - hvor vannstand varierer minimalt. Jeg har også blitt veldig glad i å fiske i Aspern + at det er fryktelig fint der. Dette syns også Dag Ronny var en fin ide og vi bestemte oss.

Fredag etter jobb møttes vi først over en rullekebab på terrassen hos Norvang - før bilen ble pakket med et tonn med "greier", hengeren ble hekta på og båten ble kjørt til nærmeste båtrampe. En tur innom bensinstasjonen og butikken på veien og så rett til Tripperød ved Aspern i Aremark.

Vi vrengte båten på vannet med en gang og fylte båten med fiskeutstyr. Vi fikk vel en drøy halvtime på vannet med en håndfull kast (men ikke noe høgg), før det ble mørkt og vi tøffa inn og fikk etablert camp. Planen var å grille pølser den kvelden, men den nevnte kebabrullen la seg i magen som en sementladning - så den droppa vi glætt!

Et par øl og litt svensk snop ble fortært over litt skitsnakking før vi la kadaverne i soveposene...

Opp 0600 på lørdag og hva fikk vi se? En sjappe med alkohol og det var det... Neida, vi så vel egentlig ikke så veldig mye - annet enn tjukk, tjukk tåke. Jaja, det er jo ikke noe problem. Den letter jo etterhvert...

Altså, jeg er forholdsvis kjent på Aspern. Har vært der endel ganger og har grei kontroll. Dessuten har jeg jo kartplotter i båten... men GPS'en til plotteren har en tendens til å bruke lang tid på å få kontakt med satelitt og ikke noe unntak denne gangen naturligvis. Så, jeg brukte det indre kompasset mitt og styrte mot første planlagte fiskeplass. Kjørte selvfølgelig sakte, for det er jo litt småskummelt når man ikke ser mer enn et par meter foran båten.

Etter en liten stund glimtet jeg land foran oss. Åja, så jeg siktet ikke heeeelt riktig altså. Noe for langt nordover. Jaja, ikke noe stort problem. Da er det bare å kjøre litt sørover og så er det straka vegen til plassen... eller? Etter litt, og pga et god dose flaks - fikk jeg hjertet i halsen da det brått var et lite skjær 5 meter foran båten. What?? Det er da ingen skjær her!? Nå var det på tide og bruke flere hjelpemidler, siden plotteren ikke ga meg mye å gå etter, da det ikke var mappet noe særlig i området. Google Maps for the rescue! Jeg klør meg i hue og fatter ingenting. Hvor er vi??? Er det typ Blair Witch Project-magi som føkker med oss?? Etterhvert går det opp for meg hvor vi er. Er det mulig??

Har gjort et forsøk på å illustrere ruten jeg trodde vi kjørte - og hva det egentlig var... Rød strek hva jeg trodde, grønn er virkelig. Ca midt mellom de er hva jeg prøvde på:



Altså, det skal jo ikke gå an, men dæven steike som tåka kødder med huet altså!





Vi kom oss til første sted og fisket av der uten å få noe. På vei til neste sted fikk vi en liten pelagisk gjedde på dorga og et par mindre på spinnfiske på neste plass. Vi holdt på slik hele dagen. Spinnfiska mye og dorga mye. Det var aldri noe gjedderace, men vi fikk jevnt og trutt fisk. De fleste var fisk på rundt 3 kg, så ikke så mye å skryte av. Vi endte opp med 15 gjedder på lørdag...
Men en av disse gjeddene skilte seg ut...
Vi dro tilbake til første plassen litt ut på ettermiddagen - siden dette er en plass jeg vet det står stor fisk på. Denga på rundt kantene (det er ei grunne midt ute i sjøen) og så skjedde det noe gøy. Jeg lat McRubber'en synke til bunnen (var vel ca 10 meter der) og begynte å sveive. Kun et par sveivetak og så fikk jeg et "høgg". "Høgg" fordi det var ganske slække greier. Men, tyngden var der - så her var det håp om noe litt større. Når den var noen meter fra båten begynte den å rase ganske kraftig. Dæven så sterk den var! Fikk vel 5-6 skikkelige saftige utras hvor stanga stod greit bøyd, før jeg fikk den til overflata og inn i håven. Det der tror jeg brått var den heftigste fighten jeg har hatt noen gang.

Fisken var ikke så stor som man kunne håpe på, men veide inn til 6200gr og strakk seg over 101cm. Magen full av mat - det bula i alle retninger. Moro! Nå røper jeg jo litt mye for resten av turen, men denne gjedda skulle vise seg å bli den eneste med litt størrelse denne turen.



Kan vel nevne det også - til tross for bomullståke på morgenen, så ble været strålende resten av dagen. Dog med litt nordvestlig vind (ikke mye), så det var ikke grisevarmt, men i solsteken måtte man ta av seg litt klær. Deilig!

Vel i land på kvelden, godt fornøyd med dagen - var det å kline til med noe som til tider så ut som et  St.hansbål på bålplassen. Medbrakt ved ble brukt, men også masse gran og furugrener som lå pent samlet i skogen. Det ble greit kjølig i kveldingen så det var deilig å ha bål. Varmer godt. 



Vi hadde glemt å ta med grillrist, så en engangsgrill skulle sørge for steking av pølser og hamburger. Men så viste det seg da, at Kiwi-engangsgrillen var noe skikkelig drit. Den ble aldri skikkelig varm, så da måtte man improvisere... bålet hadde jo nå masse glødende "kull" så med noen (litt for korte) kjepper klarte vi å flytte over nok. Tror ingen av oss har noe særlig med hud igjen på fingrene riktignok..😂.

Så var det dette med å steke hamburger riktig da. Ikke alltid så lett å se i mørket, så den første burgeren min var vel mer en tartar enn en tradisjonell burger. Men, det skled ned det og... Og så kan det hende at nettopp dette var grunnen til at jeg ikke var helt i toppslag morgenen etter. Det startet med at jeg våknet midt på natta med dundrende skallebank. Dette er forsåvidt ikke helt unormalt for meg - har slitt med migrene hele livet. Jeg vandret rundt i området til Ibuxen begynte å virke og la meg igjen. Når jeg våknet satt hodepinen fortsatt i, men jeg stod opp for å få i meg litt mat og dundre på med mer Ibux. Så, når jeg hadde reist meg opp, så ble jeg så inni hampetåka bråkvalm og endte med å spy. Hmm, hang søndagsfisket i en tynn tråd?



Jeg spiste litt og fikk i meg mer Ibux, mens Dag Ronny tok med seg en plastpose og trava ut i skogen for å finne sopp. I mellomtiden vandret jeg rundt i påvente av Ibux-effekten. Den kom og omtrent samtidig dukket Dag Ronny opp med en bærepose full av kantareller. Good to go! Ut på vannet igjen!

Vi trodde egentlig at søndagen ville by på bedre fiske enn lørdagen, pga været. Det var overskyet og sønnavind. Dette skulle vise seg å ikke stemme helt. Vi klarte bare å lure opp 4 gjedder og endte dermed opp på 19 gjedder totalt - noe som er rekord for oss (18 var tidligere rekord, fra Glomma for noen år siden).

Rundt kl 15 bestemte vi oss for at nok er nok, tøffet inn til land, pakket ned telt og utstyr, ryddet i båten og pakket bilen - før vi dura hjemover til Særp.

En meget vellykket tur (igjen) og vi var veldig glade for at vi droppa Glomma i år. Elva stod til litt over 2000 i vannføring når vi kom hjem og med kakao-sikt - hadde nok sannsynligvis det blitt katastrofe fiskemessig.

Så får vi se da - hva vi gjør til året... Tipper det kommer mye an på tilstanden i Glomma igjen.

Nedre Glomma Gjeddefestival 2024 - let's go!



Det begynner å nærme seg den tiden av året - mer spesifikt årets høydepunkt. Nemlig Nedre Glomma Gjeddefestival. Også i år avholdes dette på Furuholmen og det kommer til å bli fullstendig sheriff som alltid!

Jeg og Ali er som alltid klare og "taggade" som vanlig.

Det har blitt forholdsvis begrenset med fiske så langt i år for min/vår del - mye pga at det også i år har vært høy vannføring i elva store deler av våren/sommeren. Så får vi håpe nå da, at elva synker seg ned til normale forhold før siste helga i august - sånn at i hvert fall vannforholdene er så gode som mulig. Akkurat nå er det veldig mye vann og vannet er kakao. Ikke akkurat flotte forhold.

Nytt av året for vår del er jo at båten har blitt "oppgradert" med en Minn Kota trollingmotor. Det kommer selvfølgelig ikke til å gjøre at Team Riverpigs kommer til å få noe mer fisk (😂), men det vil ihvertfall gjøre fisket vårt mye enklere.

Det blir også litt spennende å se hvordan de ender opp med å gjøre det med regeler i forhold til LiveScope etc. I fjor ble det noen centimeter trukket fra fisk for de som brukte LiveScope, mens i år tipper jeg at det blir en egen klasse.

Vi gleder oss veldig!

Sees på Furuholmen.

https://www.furuholmen.as/
https://www.furuholmen.as/kafe/
https://www.furuholmen.as/overnatting
Vedtørka kafè

Miss Piggy II med solid oppgradering (men ikke uten problemer)!

Det er nå 3 år siden Miss Piggy II ble omfavnet som Team Riverpigs skute. Det var jo en massiv oppgradering det - med tanke på hva slags båt Miss Piggy I var. Har hatt stor glede av MP II disse tre årene og har ikke hatt noe å klage på, i og for seg. 

Men så er det jo sånn da, at det er mye gøyale leketøy man kan ha i båten. En av de, som sannsynligvis de fleste som fisker mye vil si er en 100% nødvendighet, er elektrisk trollingmotor. Jeg har klart meg uten så langt - og brukt en tung dregg (en sånn tung metallting vettu, som har et tau festet til den og man kaster den ut i vannet for å sørge for at båten ligger stille). Dette har jo vært god trening for armer og rygg - og det er jo selvfølgelig derfor jeg har fortsatt med dette så lenge. Men nå som kroppen har blitt topptrent pga dette, tenkte jeg at det var på tide å prøve noe nytt.

Derfor har jeg gått til innkjøp av en Minn Kota Powerdrive 55 MR. For å drive herligheten har jeg handlet et 100amp lithiumbatteri med tilhørende lader. Motoren blir montert med en hurtigbrakett slik at jeg kan ta motoren med meg når jeg gir meg for dagen (jeg har jo båten liggende på brygga 24/7). Tar ingen sjanser med tjuveri der, si.

Siden jeg er fullstendig ubrukelig når det kommer til det meste av praktiske gjøremål, allierte jeg meg med en erfaren og kompetent "kollega" (Ted Olsen) som sa seg villig til å hjelpe til med montering av dette nye verktøyet/leketøyet. Ted leverte stort og imponerte med praktiske løsninger på et par uforutsatte utfordringer som dukket opp underveis og leverte et sluttprodukt av kvalitet!
Stooooor takk til Ted for fantastisk og uvurderlig hjelp. Tror neppe jeg hadde fått til dette på egenhånd - det hadde ihvertfall tatt votter og vår å bli ferdig.

Jeg gjør en lang historie kort. Det har bare vært strul og tull med batteriet jeg kjøpte. Omtrent annenhver gang jeg har prøvd den så har den ikke fungert. Det har vært dødt og når jeg har satt batteriet til lading, har den vist 0% ladet (selv om den var helt eller nesten helt ladet dagen før). Da har batteriet bare stått i båten uten å være koblet til noe. Det kan virke som det tømmer seg selv altså.
Nå har jeg levert inn batteriet til MarineShop. Det er åpenbart noe galt med det - og jeg må innrømme at jeg regnet med (håpet på) å bare få et nytt med en gang. Men neida, det måtte sjekkes med produsent om det var ok og det var det selvfølgelig ikke. Så batteriet måtte sendes inn for å sjekkes. Dette ble gjort tidligere denne uken og det blir spennende å se hvor lang tid det tar før det skjer noe. Nå er jeg sikkert veldig negativ og pessimistisk, men kjenner jeg hellet mitt rett, så får jeg beskjed om at det ikke er noe galt med batteriet. Altså, hvis det skjer - kommer jeg ikke til å gi meg på det. Jeg har tross alt betalt gode penger for det og det skal fungere! Bare for å understreke hvor åpenbart det er at det er noe galt med batteriet: jeg har fått låne et gammelt blybatteri av naboen som jeg har ladet opp fullt. Dette har jeg nå brukt på to turer og det har fungert som forventet.

Til tross for starttrøbbel - må jeg selvfølgelig si at motoren har vært et fantastisk tillskudd på båten! Spotlock er magisk! Gleder meg skikkelig til å få alt på stell med et godt batteri som faktisk fungerer og som jeg kan stole på.

Skitt fiske!