En ting som jeg er litt opptatt av innen fiske er respekt. Tenker da på en god del forskjellige ting og det som er litt viktig er at de henger sammen.
Respekt for naturen, respekt for andre fiskere, respekt for fisken...
Ett tema som allerede er snakket om, diskutert, kranglet om i sosiale medier lenge, er Catch & Release. Jeg opplever at mange av de diskusjonene jeg har lest rundt dette temaet sporer litt av og at mange misforstår poenget.
Om man fisker for å anskaffe mat, så er jo C&R i utgangspunktet et ikke-tema... i utgangspunktet. Fordi: Spesielt innen gjeddefiske så er det vel ikke helt ukjent at store gjedder (snakker nå om gjedder på 7-8 kilo og oppover) ikke er noe særlig til matfisk. De er ofte seige i kjøttet, de er full av kvikksølv og smaker i utgangspunktet ikke noe spesielt godt. Mulig det er forskjellige oppfatninger om dette, men det er slik jeg ser det ihvertfall. Og er det noen som er uenige med meg på dette, så er det helt greit. Spiser man fisken så er det helt ok - selvfølgelig!
Men, fisker man for moro (noe jeg gjør) så mener jeg at det bør være ganske åpenbart at det er bare tull å dra opp fisken, slå den ihjel og bare dumpe den i vannet (eller på land). Noen tenker kanskje slik at "Det finnes så mange gjedder i vannet allikevel. Om jeg dreper noen få gjør vel ingen forskjell!". Vel, tenk deg litt om! Når det er flere som tenker (og handler) slik, så kan det faktisk utgjøre en ganske stor forskjell! Jeg mener bastant at slik tankegang er noe vi mennesker må slutte med på generell basis. Vi har alle et ansvar med tanke på å ta vare på naturen vår.
Som kjent for de fleste så er det største gjeddene utelukkende hunnkjønn (det sies vel at "mannfolka" sjelden blir større enn rundt 6 kg). Det er disse store madamene som er mest attraktive under lek - altså når gjeddene reproduserer. Derfor tenker jeg at det er ekstremt viktig at så mange som mulig av disse madamene "er tilgjengelige" på våren når leken setter i gang. Poenget mitt er:
Det er fantastisk artig å få stor fisk. Jeg fikk min første 10+ i fjor sommer og det er et minne for livet. Den fisken var nære å ikke klare seg, men det gikk heldigvis bra. Den følelsen jeg hadde i kroppen når det så ut som at fisken ikke skulle klare seg var minst like sterk som følelsen jeg hadde av å lande en så stor fisk - men på den negative enden av følelsesspekteret.
Jeg kan til en viss grad forstå at det er fristende å ta med seg en så stor fisk hjem for å vise til familie og kjente. MEN, vær så snill, ikke gjør det! Ta heller bilde av fisken, vei den, mål den... og la den svømme ut igjen. Den fisken vil sannsynligvis sørge for at du og mange andre vil kunne fiske mange flere store (og små) gjedder i framtiden.
Videre så er det også selvfølgelig viktig å behandle fisken så bra som mulig. Gjedda er en fisk som ikke tåler så veldig mye - til tross for det tøffe utseende og spisse tenner. Jeg skal ikke skrive en lang utredning om hvordan man behandler fisken riktig, men nevner noen stikkord:
- Avkrokingsmatte
- Avkrokingstang
- Veienett
- "Gjellegrepet"
- Håv
Jeg vet at mange før meg har ytret akkurat det samme budskapet, men jeg syns det er såpass viktig at det ikke kan gjentas for ofte!
Skitt fiske!
