Jeg bruker å tenke (og si høyt noen ganger) at gjeddefiske som oftest er litt som å spille golf. En dag så går det hur bra som helst - neste dag funker ingenting og man vet ikke hvorfor. Jeg tipper at de fleste som har prøvd begge kjenner seg igjen på dette.
Selv om det er veldig frustrerende de dagene ting ikke fungerer så er det ingenting annet å si enn at dette er mye av sjarmen med å fiske. Om det gikk like bra hver gang man fisket så hadde det blitt kjedelig... eller?
Det er mange elementer som påvirker fisket. Men, jeg er ganske overbevist om at det ikke finnes noen fasit. Man fisker to dager: begge dagene har akkurat samme forhold (samme vind, samme lysforhold, samme temperatur osv.) - allikevel så er fisket helt fantastisk bra den ene dagen men ikke den neste. Hvordan forklarer man det? Og det er vel det som er poenget - man kan ikke forklare det. Men kan gjerne ha noen teorier, men man vet ikke sikkert. No way!
Og det er her psykologien kommer inn. Om man opplever et slikt scenario som beskrevet over - hva gjør det med hodet til fiskeren? Er det i tillegg en konkurransesituasjon så kan det potensielt resultere i innleggelse på psykiatrisk avdeling på det lokale sykehuset!
For min egen del så har jeg en svakhet som jeg må prøve å kvitte meg med. Jeg har nevnt det i et tidligere innlegg - og det er at jeg har altfor dårlig tålmodighet med baits. Jeg skifter rett og slett for ofte. Det ligger jo psykologi i dette også. Jeg vet jo at selv om gjedda ikke biter på de første kastene så kan den godt bite på de neste kastene. Men, jeg skifter altså gjerne bait i slike situasjoner. Jeg må rett og slett slutte med dette.
Og så har man situasjoner hvor man i utgangspunktet tror det er helt håpløst og man ikke har kontakt med noen fisk på mange timer, man begynner å bli lei og litt desperat, setter kanskje på et bait man i utgangspunktet ikke har helt trua på (om som kjent, man må ha trua på baitet man fisker med!) - og BAM! Fish on! Hva gjør dette med psyken? Jo, man glemmer de foregående timene totalt og får ny giv og tro på fisket. Dette er utrolig fascinerende.
Et par ting jeg har lært meg, som hjelper mot frustrasjonen når fisket er tregt og/eller man opplever de tingene som beskrevet over, er som følger:
Selv om det er veldig frustrerende de dagene ting ikke fungerer så er det ingenting annet å si enn at dette er mye av sjarmen med å fiske. Om det gikk like bra hver gang man fisket så hadde det blitt kjedelig... eller?
Det er mange elementer som påvirker fisket. Men, jeg er ganske overbevist om at det ikke finnes noen fasit. Man fisker to dager: begge dagene har akkurat samme forhold (samme vind, samme lysforhold, samme temperatur osv.) - allikevel så er fisket helt fantastisk bra den ene dagen men ikke den neste. Hvordan forklarer man det? Og det er vel det som er poenget - man kan ikke forklare det. Men kan gjerne ha noen teorier, men man vet ikke sikkert. No way!
Og det er her psykologien kommer inn. Om man opplever et slikt scenario som beskrevet over - hva gjør det med hodet til fiskeren? Er det i tillegg en konkurransesituasjon så kan det potensielt resultere i innleggelse på psykiatrisk avdeling på det lokale sykehuset!
For min egen del så har jeg en svakhet som jeg må prøve å kvitte meg med. Jeg har nevnt det i et tidligere innlegg - og det er at jeg har altfor dårlig tålmodighet med baits. Jeg skifter rett og slett for ofte. Det ligger jo psykologi i dette også. Jeg vet jo at selv om gjedda ikke biter på de første kastene så kan den godt bite på de neste kastene. Men, jeg skifter altså gjerne bait i slike situasjoner. Jeg må rett og slett slutte med dette.
Og så har man situasjoner hvor man i utgangspunktet tror det er helt håpløst og man ikke har kontakt med noen fisk på mange timer, man begynner å bli lei og litt desperat, setter kanskje på et bait man i utgangspunktet ikke har helt trua på (om som kjent, man må ha trua på baitet man fisker med!) - og BAM! Fish on! Hva gjør dette med psyken? Jo, man glemmer de foregående timene totalt og får ny giv og tro på fisket. Dette er utrolig fascinerende.
Et par ting jeg har lært meg, som hjelper mot frustrasjonen når fisket er tregt og/eller man opplever de tingene som beskrevet over, er som følger:
- Nyt at du er ute i naturen. For meg så føler jeg total frihet og sjelefred når jeg er ute å fisker. Spesielt når jeg er ute i båt. Klarer man å nyte dette uansett så spiller det ikke alltid så stor rolle om man ikke får noe fisk.
- Drit i å hele tiden fokusere på å få så stor fisk som mulig! Det er faktisk veldig artig å få de mindre fiskene også. Det var Joel Abrahamsson som engang sa dette i en video og jeg er helt enig. Man vil totalt sett ha en bedre fiskeopplevelse om man klarer dette. Jeg sier ikke at det er like morsomt å drille en liten snipe vs. en 10+ fisk, men faktum er jo at det er mye enklere å få små fisk enn de store - og klarer man å nyte de små like mye som de store så får man en mye bedre opplevelse totalt sett.
