Jeg og Ali dro selvfølgelig opp til Furuholmen fredag ettermiddag. Vi syns det er veldig greit å gjøre det sånn. For det første så er det veldig trivelig - man får jo hilse på og henge litt med folk man ikke ser hver dag. I tillegg er det praktisk, da man slipper å mase og stresse så veldig lørdag morgen.
Det blåste noe sinnsykt nordavind på fredag og dette ga oss jo en utfordring i forhold til å sette ut båten. Det blåste da rett inn på båtslippen og med en lett aluminiumsbåt så var det jo dømt til å ikke gå helt lett. Jeg prøvde å få det til alene, men det skar seg. Jeg rakk ikke å komme langt nok ut til å få i gang motoren skikkelig og endte opp i steinrøysa litt lengre bort. Slet fælt med å få båten ut derifra, men med litt hjelp fra Ali fikk vi om ikke annet båten flytta litt lengre bort og lagt den riktig vei. Vi tenkte at den enten fikk ligge der til vinden roet seg, eller til noen andre kunne hjelpe til.
Det ente med at en meget snill herremann tilbøy seg å hjelpe med å dra båten ut med egen båt. Dette fungerte heller ikke og i ettertid fikk jeg vite at stakkaren slå nedi stenene med propellen i forsøket og fikk en stygg bøy på den. Uff, SORRY!
Men, med hjelp fra et par andre klarte vi å få dyttet båten langt nok ut til at jeg fikk kjørt ut. Puh, stressende!
Søvn.....
Dagen etter var det obligatoriske skippermøtet før vi fyra opp 4-takteren og fes avgårde sørover.
Det var allerede flere båter på plass på mange av de gode og kjente plassene nedover, men det var faktisk en som ikke var "tatt" ennå. Vi la oss til der og begynte med litt spinnfiske. Det tok ikke lang tid før jeg fikk hugg. Denne mistet jeg og jeg tror faktisk det var en ok fisk. Ikke noe massivt, men muligens en fin konkurransefisk. Så den aldri, så denne får vi sette på skrønelista. På samme plass, ikke så veldig lenge til etterpå, plaska det til inni sivet. Det var en litt mindre gjedde som tok McTail'en til Ali. Denne var helt inne ved båten, egentlig 50% i håven, men vi klarte å kødde til håvinga, så denne slapp også unna. Jaja, kjipt det, men samtidig så satt vi med en ok følelse. Gjeddene hugger!
Vi prøvde oss på utallige forskjellige plasser, for det meste spinnfiske - uten tegn til at gjeddene var hjemme. Det var helt dødt overalt. Etter hvert forsøkte vi oss på litt dorging også og da smalt det på en finfin abbor på min Rawbite (17cm). Artig det, men dette er faktisk en gjeddekonkurranse, så....
Når det begynte å dra seg mot slutten, fikk Ali et par små gjedder på dorg.
Man satt liksom igjen med en følelse av at dette var egentlig fullstendig fiasko... som vanlig. Fryktelig seigt fiske. Trøsten var at vi hørte jo at veldig mange andre også hadde hatt samme opplevelse.
Vi avsluttet kvelden på kafeen og snakket skit med andre slitne gjeddefiskere.
Søvn.... eller?
På søndag var vi oppe 05:45 og klare for å gjøre et nytt forsøk. Planen for dagen var å fiske Mingevannet og den planen fulgte vi. Vi hadde begge ille støle armer/skuldre, så vi endte med å dorge stort sett hele tiden. Kjørte noen korte spinnfiskesesjoner på et par plasser, men det ble spede forsøk.
Vi dorget i et område med ei svær grunne som er vanskelig å navigere seg rundt på kantene uten kartplotter og dybdekart (joda, jeg har kartplotter, men har ikke lært meg å bruke den ennå) så det ble mye navigering som kunne minne om en døddrukken kapteins navigasjon, og akkurat utenfor en av kantene så smalt det til på den ene stanga mi. Opp kom en grei konkurransefisk på 82cm. Det var utrolig deilig og endelig få ei gjedde! Energien og optimismen fikk seg en liten (og kortvarig) boost!
Mer fiskeaction fikk vi ikke, før 4 minutter før konkurranseslutt! Vi holdt på å sveive inn betene for å kjøre tilbake til Furuholmen da det nappa hos Ali. Ei lita snipe fant ut at ho skulle erte oss litt.
En liten solskinnshistorie midt oppi elendet fikk vi også. Under dorging fikk Ali bunnfast (dette skjedde jo flere ganger men) og stangholderen fant ut at den bare skulle hoppe ut av festet sitt og ut i vannet. Der stod vi og så stang, snelle og stangholder synke pent i vannet. Neeeeeeiiiiiiii! Heldigvis agerte vi ganske raskt og fikk satt på en jigg med tung blyskalle på og fikk kastet ut der vi trodde stanga kanskje var. Og tror du ikke vi klarte å få kroka den! Opp kom hele driten og ble til stor glede tatt i bruk igjen!
Vi leverte inn den triste fasiten på 4 gjedder og kunne nok en gang slappe helt av uten å være bekymret for at vi måtte stige fram og motta premie foran en haug med mennesker 😆!
Fantastisk bra arrangement som vanlig, med rekordmange team og deltakere! Helt fantastisk! Og så utrolig artig å se gleden hos de minste når de mottar premier og uttrykker genuin glede for det. Og ikke minst, artig at et juniorlag hevder seg helt i toppen av konkurransen!
Team Riverpigs endte opp på en 28.plass totalt, noe som i forhold til antall team som deltok - ikke så halv gæli! Neste år dog...
Se hele resultatlista her: https://www.storgjedda.com/resultater-nedre-glomma-gjeddefestival-2021/
Vi sees igjen til neste år, med ny optimisme og glød!
Skitt fiske i mellomtiden!
